REKK OPP HANDA, DEN SOM VIL FJERNE TO HJØRNESTEINSBEDRIFTER!
SV var på bedriftsbesøk hos to bedrifter i Valdres for eit par veker sidan: Tine Fosheim og JVB (AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap).
Båe er to særs viktige verksemder og arbeidsplassar for Valdres og Oppland. Det visste vi før besøket. Det veit vi no i ettertid i enda større grad. Godt over 200 arbeidsplassar gir desse to til saman. Dei representerer også to sentrale element i Valdres-samfunnet, nemleg transport og landbruksforedling. Måtte desse få halde fram.
Det er likevel ikkje så sikkert. Ikkje minst er båe avhengige av den nasjonale og lokale næringspolitikken. Ikkje at den aleine kan ta vare på ei bedrift, men han kan i stor grad påverke om slike bedrifter er liv laga framover.
Den eine bedrifta, Tine Fosheim, er heilt og fullt avhengig av at mjølkeproduksjonen held seg oppe i Valdres og Hallingdal, og at meieridrift får behalde importvernet. Det er ikkje sjølvsagt i dag, FrP vil nemleg fjerne det meste av både landbruksstønad, distriktspolitikk og importvern, og dei vil rive grunnlaget vekk under landbrukssamvirket. Høgre går ikkje så langt, men også dei vil opne for meir konkurranse og lågare stønadsnivå.
Den andre, JVB, driv i ein bransje der anbod meir og meir blir regelen, ikkje minst pga. EØS-direktiv. Tenk om all persontrafikken som selskapet no driv etter avtale med fylkeskommunen, skulle bli konkurranseutsett? Det som da vil skje, er at eit av dei multinasjonale transportselskapa vil underprise seg inn og ta den plassen JVB har i dag. Då riv ein samtidig vekk fundamentet som JVB kviler på. Slike tilstandar er det FrP-politikken/høgrepolitikken vil gje oss! Der SV vil auke sjølvforsyningsgraden, vil høgresida svekke han. Der SV vil redusere bruken av anbod og innslaget av konkurranse innanfor transport (og barnevern, omsorg, spesialhelseteneste, asylmottak o.a.), vil høgrepartia sleppe marknaden meir til. Jamvel i Distrikts-Oppland.
Dette er altså det vi har i vente om vi får eit regjeringsskifte, om vi skal ta partiprogramma på alvor. Og det skal vi vel?
Aksel Hagens blogg 
Hei.
Denne synsvinkel på «hjørnestensbedrifter» virker selvmotsigende for SV.
Hvor var Dere når kystfort, militærforlegninger, forsvarsbedrifter etc. blev lagt ned i hopetall i 90-årene ?
DET var hjørnesteinsbedrifter i mange grisgrendte strøk.
Dem la dere ned uten noe form for skånsomhet.
Nei, følg SV-logikken fra forsvarssaken; vekk med både den ene og den annen kompetanseverksamd, bort med hjørnestein i bygdesamfunn !
Skulle SV finne på å ha annet synspunkt; begynn med der Dere sviktet mest – gjenoppbygg forsvaret !
De beste hilsener
Peter Rasmussen.
SV fikk regjeringsansvar for første gang i 2005, og kan vel vanskelig belastes for hva regjeringer på 90-tallet gjorde. Vi har likevel fått gjennomslag for mye, både i regjering og mens vi har vært i opposisjon på Stortinget.
Mange ønsker å etablere en bedrift eller utvide virksomheten, men mangler kapital. Staten må derfor bidra med lån eller bidrag. SV fikk i forrige stortingsperiode (2001-2005) opprettet såkornfond, de såkalte Ryanfondene, for å skape arbeidsplasser på små steder. Disse fondene er nå etablert tre steder,Bodø, Flora og Namsos. I tillegg skal det etableres et fond i Innlandet. Regjeringspartiene har i tillegg etablert et regionalt næringsfond på to milliarder kroner i Trondheim
Vi har en offensiv distriktspolitikk, og vi har fått til mye de siste fire årene. Det viktigste vi kan gjøre for å opprettholde en spredt bosetting er:
• å skape gode arbeidsplasser i hele landet
• styrke kommuneøkonomien.
• God infrastruktur i hele landet, inkliudert tilgang til bredbånd
Staten må arbeide aktivt for å hindre sentralisering, ikke minst til
Oslo-området. Hovedprisnippet må derfor være at statlige arbeidsplasser
lokaliseres til andre byer og tettsteder enn Oslo.
I tillegg til arbeidsplasser er det også behov for en god infrastruktur, blant annet for å frakte varer og tjenester. SV satser derfor på veiutbygging i distriktene, ikke minst for å sikre mot ras.
I tillegg må alle ha tilgang til god elektronisk kommunikasjon. Regjeringspartiene har derfor bevilget omtrent 700 millioner til bredbåndsutbygging og i løpet av året vil 99,8 prosent av befolkningen ha tilgang til bredbånd.