Kollektivtransport i distriktene – om noen regimer som må samordnes
Innlegg budsjettdebatten Transport- og kommunikasjonskomiteen
– 101209, 3 minutter
Aksel Hagen, SV
PRESIDENT!
Kollektivtransport i distriktene – om noen regimer som må samordnes, om noen nøtter og lovverk som må knekkes
Et distrikts-Norge som ensidig satser på privatbilen har ingen framtid. Dels for mange av oss verken har tilgang til privatbil eller kan kjøre privatbil, dels fordi stadig flere av oss vil sette pris på å leve et dagligliv uten bruk av privatbil. Distrikta og distriktsbefolkningen trenger altså mer og bedre kollektive transportløsninger enn i dag. Ei negativ utvikling må snus!
Det er bra at statsbudsjettet har i seg ei satsing på kollektivtransport i distrikta, – og ei samordning av bestillingstransport og ei samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten. Men SV mener at her trengs mer, ikke minst av organisatorisk og kanskje også juridisk opprydding.
Tida er overmoden mht å samordne offentlig betalte transporter som
– Skoleskyss
– TT-kjøring
– Sjuke- og pasienttransport
– Sørvis- og bestillingsruter
– Gjerne også Posten
Mange har prøvd å gjøre noe med det, men fortsatt opererer kommuner, fylkeskommuner, NAV og sjukehusforetak i sine separate verdener som kjøper av transporttjenester.
Tilsvarende er det ikke, så langt der i fra, et ”sømløst” forhold, verken organisatorisk eller juridisk, mellom de ulike transportformene båt – buss – turvogn – drosje.
SV mener at her må noe gjøres, i en situasjon der alle er tapere.
Jeg velger å tro at det må bli både billigere og bedre om alt offentlig samordnet seg fram til ei felles transportbehovspakke. Det må være mye å hente på mer samordnet og felles transport
Jeg velger å tro at også transportbransjen (buss – turvogn – drosje) er tjent med at det offentlig står fram som en enhet. Det er forvirrende å måtte forholde seg til 3-5 ulike offentlige aktører, gjerne hver med sine særegenheter mht kvalitet og kostnadsoppfatninger, og alle med useriøst korte anbudsperioder.
Jeg er også overbevist om at også brukeren er tjent med at kollektivtransporten også får en ”en dør”-løsning. Hvorfor skal skoleeleven, pasienten, TT-brukeren og innbyggeren i ett og samme lokalsamfunn måtte forholde seg til ulike tilbydere?
Og kanskje viktigst, og mest prekært for mange distriktskommuner i dag: I dagens system er det ingen som har ansvaret for helheten. Når det offentlige har fått sitt på plass, så står det igjen en liten restpott, dvs den lokale private etterspørselen etter transport. Hvis det lokale drosjeselskapet ikke lykkes å få tak i noe av den offentlige kjøringa, så kan dette neppe overleve på denne marginalen som gjerne er nede i bare 5 – 10 % av totalen. Og i dag er det ingen som er pålagt å ta ansvar for at dette tilbudet blir opprettholdt.
Vi vet at problemet er registrert hos departement og statsråder. Jeg skjønner vegringa mht å tak i et så innfløkt område. Men det blir ingen offensiv kollektivsatsing i distriktene før denne oppryddinga er gjort.
Dette er jo fundamentalt galt!
Om man ønsker bosetting i distriktene må man jo gjøre det greit for folk å bo der!
Jeg er fra Buskerud.
Jeg ser for meg folk som bor øverst i Uvdal, i Skurdalen, mellom Flå og Gol ta bussen til nærmeste tettsted der det er en liten butikk å handle, for så å vente noen timer på bussen tilbake.
Hvor mange timer mener du det er akseptabelt å vente på transport for å kjøpe en liter melk ?
Eller – egentlig spiller det ingen rolle. Spørsmålet er vel heller hvor lenge de det gjelder gidder å vente før de flytter til et mer sentralt sted….
Nettopp!
Dette er altfor dårlig, – og vil føre til raskere og sterkere fraflytting.
Løsningen i ditt tilfelle, der du bor, er sannsynligvis å bygge opp et tilbud med bestillerdrosje/minibuss. Svenskene har det i flere regioner.
En ringer en sentral, sier hvor en skal og når, f. eks i løpet av en time. Så samler senralen opp bestillinger osv…