Gå til innhold

Kampen om virkeligheten på Stortinget

17. desember 2009

Jeg visste det nok på forhånd, det at de største konfliktene i stortingssal og møterom ikke er om framtidssamfunnet, eller hvordan vi skal komme dit. De kraftigste debattene og den største uenigheten er om hvordan vi har det i dag, og om hva som skjer akkurat nå i samfunnet vårt.

Tydeligst, og verst, er det i spørretimen som foregår hver onsdag i stortingsalen. Dette er opposisjonens dag på stortinget. Her har statsråder å møte opp for å svare på både spontane og innmeldte spørsmål. Utgangspunktet er stort sett alltid ei påstått krise i f. eks. skole eller helse eller samferdsel eller næring, og at regjeringa enten ikke har sett denne krisa, eller reagerer for sent, eller bruker alt for lite penger på nettopp dette problemet. En statsråd er nesten alltid dømt til å komme på defensiven i slike debatter. Hvis vedkommende mener at opposisjonens beskrivelser av tingenes tilstand er feil, så er svaret tilbake at regjeringa er arrogant, frakoplet det virkelige liv, rosemalende osv. Hvis statsråden hevder at det er gjort en innsats, at det er satt inn penger, så er svaret tilbake at det er ”for sent og for lite”. Hvis opposisjonen så til slutt kan vise til folk oppe på galleriet som representerer de som har det vondt og vanskelig, så er opposisjonens seier fullbyrdet. Vil de fleste mene, ikke minst de ”Se og Hør”- media som står ute i Vandrehallen og venter på dramatiske oppfølginger.

En særlig besnærlig måte å kritisere statsråd og tingenes tilstand på er ikke sjøl å hevde at det er krise i landet, men å formidle et rykte eller et utsagn fra en organisasjon eller person. Å formidle et rykte er jo noe annet enn sjøl å ta stilling til ryktet.

Slike debatter er nesten umulig å forholde seg til, også for oss menige stortingsrepresentanter. Påstand mot påstand, tall mot tall, eksempler mot eksempler. Alltid er det underliggende poenget at vi har ei regjering som vil for lite og gjør for lite.

Det er dette opposisjonsspillet som bidrar til ei oppfatning om at det meste ikke fungerer i samfunnet, at de fleste av oss fortjener å ha det langt bedre, at det brukes for lite penger på alt. Og så er sjølsagt også alle skatter for høge, både for privatfolk og næringsliv. Dette tar også fokus og arbeidskapasitet vekk fra de viktige debattene. Når ”alt” er i krise og ingen får det en fortjener, slik som opposisjonen skaper et inntrykk av, blir det svært vanskelig å få oppmerksomhet om de virkelige utfordringene.

Det gjelder likevel ikke å gi opp. Å vinne dagsorden er noe av det viktigste å vinne innenfor politikken. Det skal SV klare, sammen med gode krefter i og utenfor regjering og storting.

2 kommentarer leave one →
  1. Haakon permalink
    17. desember 2009 14:25

    Jo – men virkeligheten kan ikke oppfattes på en måte.
    Bruker Norge mest på utdanning i verden ? Ja det gjør vi og det borger vel for at vi har bra skole.
    Resultatene derimot er på bunn i OECD, noe som tyder på at vi har en dårlig skole.

    Dette betyr at det ikke er spørsmålet som er viktig. Det er hva man legger til grunn. Og om man legger riktig ting til grunn kan man alltid argumentere seg til suksess uansett hva.

    Men – det gjør ikke situasjonen bedre.
    Jeg føler samfunnsdebatten står her og på gamle ideologier.
    Jeg ser fram til en dag hvor de som styrer setter mål.
    Hva er målet for skolen ?
    Bra skoleresultater ?
    At skolene er offentlige ?
    At elevene ikke skal ha lekser ?

    Hva er målet for sykehus ?
    At alle sykehus er offentlige ?
    Fjerne køer ?
    Være de første med det siste ?
    Gjøre folk friske ?

    Det man må skjønne er at man må ha enkle mål å styre etter.
    Sykehus må ha som mål å gjøre folk friske. Ikke noe annet. Og styre etter det.
    Når man begynner å koble inn på krav om ditt og krav om datt ( som f.eks. kirurger som krever å spise lunch samtidig ) så går det ut over å gjøre folk friske.

    Jeg skjønner du er lei opposisjonens spørsmål. Men, tro ikke at de som nå er i regjering er noe bedre når de er i opposisjon.

    Veien videre må være enkelhet og klare mål, gjerne med tverrpolitisk enighet.
    Da blir man ikke opptatt av å formulere spørsmål på en slik måte at man ikke kommer ut av det. Man blir opptatt av styring for fremtiden.

  2. akselhagen permalink*
    18. desember 2009 10:02

    Jeg er enig i at virkeligheten ikke finnes, men skapes. Det finnes ingen entydig og riktig oppfatning av hvordan ting er, hva nåsituasjonen er, f. eks i norsk skole. Jeg mener bl.a. at norsk skole er jevnt over god, er IKKE på bunn innen OECD-området.

    Så trenger vi sjølsagt å ha mål og mening med det vi gjør. Og jeg tror ikke problemet er at vi mangler mål, men at vi opererer med motstridende mål, eller at vi ikke prioriterer målene våre: Hva er viktigere enn noe annet.

    Så alt dette er vanskelig og spennende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: