Kommunale tilstandsrapporter for skole?

Fra 1. august 2009 fikk alle skoleeiere en ny lovbestemmelse å forholde seg til. Det betyr at både fylkeskommunene og kommunene årlig skal lage kommunale tilstandsrapporter på skole.

Så kan en mene mye om slike pålegg fra oven, ikke minst jeg gjør det ofte på en kritisk måte. Samtidig, sjølsagt må en kommunestyre- og fylkestingsrepresentant vite noe om skolesektoren, en av de viktigste og mest spennende en kommune og fylkeskommune har fått ansvar for.

Rapportene skal gi politikerne innblikk i hvordan skolene drives og hvordan elevene lærer og trives.

Eller som det heter på skolebyråkratenes språk: Strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet.

Eller som det står skrevet av Kunnskapsdepartementet og gjengitt i utdanningskomiteens innstilling nr. 42 (2008-09) til Stortinget:
– Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.
– Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet.
– Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring.

Kommunene skal altså vite hvordan de skal legge forholdene bedre til rette for at elevene lærer det de skal i skolen osv og med mye mer.

Dette er intensjonene og dette er regelverket. Men hva skjer? Er det noen av dere som kan vise til gode opplegg for å politisk arbeide med skoletemaet inkludert slik rapportering? Et opplegg som balanserer mellom å gi alle et nødvendig og klokt innblikk uten at rapporteringa blir for byrdefull og rituell, og dermed mest ”fordummende”?

Meld gjerne tilbake!

Reklame