Gå til innhold

Om å oppheve forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, – eller ikke

8. juni 2010

Vi har debattert og konkludert med at bestemmelsene må beholdes. Det mente ikke H og FrP:

Sak nr. 7 [8:00:18] Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Oskar Jarle Grimstad, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om å oppheve forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (Innst. 322 S (2009–2010), jf. Dokument 8:120 S (2009–2010))

Les hele debatten her

Her følger innlegget mitt (slik jeg la det fram muntlig):

 Høyre og Fremskrittspartiet skriver i innstillingen på side 1, nederst i andre spalte – og jeg siterer: «Disse medlemmer er bekymret for at forskriften begrenser næringsfrihet og næringsetablering.» Mitt svar er: Selvsagt – det er liksom noe av vitsen! Vi vil sterkt begrense muligheten til en arealbruk som er bymessig uheldig, inkludert for varehandelsinteresser som ønsker å overleve og eventuelt nyetablere seg i byene våre. I tillegg er arealbruken miljømessig uheldig.

Det er videre interessant at både Fremskrittspartiets og Høyres førsteinnlegg primært spiller på dette med overstyring og ikke går på den temamessige substansen i saken, nemlig hva som er samfunnsmessig god lokaliseringsstruktur for varehandelen. Eller enda viktigere: Hvordan er det vi bidrar til en god og økonomisk sunn byutvikling her til lands? Jo, som statsråden forteller oss – en nødvendig, om ikke tilstrekkelig, forutsetning er nettopp å legge til rette for en god varehandelsutvikling i byene våre. Og det overrasker ikke meg at Høyre og Fremskrittspartiet i denne innstillingen må gå til Sverige for å finne eksempler på at dette er heldig, og ikke klarer å hente fram et eneste eksempel fra Norge.

Selv har jeg erfaring fra Lillehammer og Gjøvik – to byer som i utgangspunktet valgte to helt ulike strategier. Lillehammer satser på en balansert utvikling mellom kjøpesentre og det å legge til rette for varehandel i byen, og har lyktes veldig godt med å lage et pulserende, spennende og økonomisk sunt bysentrum. Gjøvik valgte en helt annen strategi, og er det noe som varehandelen i Gjøvik sentrum virkelig har stridd med, er det nettopp det at det er i ferd med å bli lagt øde. Det er ikke uten grunn at vi på Lillehammer ved passende og upassende anledninger serverer følgende morsomhet: Hva er det å være paranoid? Jo, det er å vandre gjennom gågata – eller handelsgata – i Gjøvik og tro at en har noen bak seg.

Nå er heldigvis Gjøvik godt i gang med å redde bysentrumet, bl.a. godt hjulpet av – og det er et poeng her – den rikspolitiske kjøpesenterbestemmelsen og den fylkesdelplanen som er utviklet. Dette siste er interessant, for det er ikke slik at kommuner og fylkeskommuner ikke setter pris på å ha slike bestemmelser, tvert imot. De synes ofte det er godt å kunne spille på slike bestemmelser og kunne bidra til en slik overordnet planlegging som ligger i dette systemet. Og ikke minst varehandelen selv – det er vår entydige erfaring fra Oppland – setter pris på både å delta i og å utforme slike overordnede planer og i neste omgang få på plass gode rammebetingelser for varehandelen, ikke minst varehandelen i byene våre.

One Comment leave one →
  1. Haakon permalink
    9. juni 2010 11:34

    Mon tro hva kommuner egentlig skal få lov til å bestemme over segselv til slutt.
    Ikke en gang hvor bedrifter skal lokaliseres skal de få bestemme.

    Hva er egentlig lokaldemokrati ?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: