Datalagringsdirektivet – en alvorlig trussel for personvernet!

Justisdepartementet har nå fremmet lovforslag om gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SV og Sp har tatt ut dissens i saken. Dermed er det Stortinget som avgjør utfallet, ikke regjeringen. Nøkkelen for å få flertall mot innføring av direktivet er å få Høyre med. Alle de andre stortingspartiene unntatt Arbeiderpartiet vil nemlig stemme i mot.

Oppland Høyre har klart og prisverdig markert seg mot direktivet. Det er sterkt å håpe at også stortingsgruppen til Høyre lander på riktig side, i en prinsipielt viktig sak som først og sist handler om enkeltindividets rettigheter i vår tids Norge.

Datalagringsdirektivet innebærer at det skal lagres opplysninger om hele befolkningen i tilfelle de skulle gjøre noe kriminelt. Dette er å gjøre alle i samfunnet til kollektivt mistenkte. Sakens kjerne er at myndighetene bestemmer seg for å lagre hvem du snakker med, når du gjør det, og hvor du var da du snakket i mobilen eller sendte en sms. Dette går direkte ut over den personlige friheten og integriteten til innbyggerne. Tyske undersøkelser viser at mange der etter innføringen av Datalagringsdirektivet for eksempel har blitt mer redde for å søke på nett etter opplysninger om rusmiddelmisbruk, ekteskapsrådgiving og psykiske lidelser. Hittil er slike trafikkopplysninger i Norge bare blitt lagret i en liten periode for faktureringsformål. Direktivet pålegger tilbyderne en sterkt utvidet lagringsplikt for overvåkingsformål. En annen endring er at flere typer data ifølge direktivet skal lagres: Trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnements/brukerdata som framkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon som fasttelefoni, mobiltelefoni, internettbruk, e-post og bredbåndstelefoni. Lagringstida blir også kraftig forlenget sammenlignet med det som er vanlig praksis i dag.

SV er i mot å gjøre EUs datalagringsdirektiv til norsk lov først og fremst av hensyn til personvernet her i landet. Vi vil ha strenge restriksjoner når det gjelder muligheten til lagring av opplysninger om folks kommunikasjon og bevegelser. Det samme gjelder adgang til kameraovervåking og avlytting. Det er ikke dokumentert at kampen mot kriminalitet vil bli styrket av direktivet. Tvert i mot er det lett for kriminelle å omgå det med ulike tekniske løsninger. For å skjule en e-post kreves for eksempel bare at man sender den via webmail. De som i praksis blir overvåket hvis direktivet innføres, vil dermed være lovlydige samfunnsborgere som ikke har noe å skjule. Det arbeides med å gjøre de lagrede dataene fra direktivet lettere tilgjengelig på tvers av EU. Det er all grunn til å frykte at dette bare er begynnelsen på en mer omfattende overvåkning av befolkningen generelt.

 Om Datalagringsdirektivet blir vedtatt, har vi nemlig krysset en prinsipiell grense som i neste omgang vil bli brukt som argument for ytterligere overvåkning. Datalagringsdirektivet medfører i tillegg svært store kostnader for samfunnet. Svenskene har regnet seg fram til at innføring der vil koste over en milliard kroner. Regningen for en eventuell innføring i Norge vil i løpet av svært få år også bli tisifret, og det er penger som kan brukes svært mye bedre gjennom andre tiltak med dokumentert effekt på kriminalitetsbekjempelse – for eksempel opprettelse av et stort antall nye operative politistillinger. Det er også viktig å legge merke til at EUs egen evaluering av Datalagringsdirektivet ennå ikke ferdig, og foreløpige funn i EU-undersøkelser tilsier behov for betydelige endringer i direktivet. Dermed ønsker tilhengerne av direktivet i Norge å vedta noe som vi ikke vet hva er – og som i nåværende form er blitt sterkt kritisert av kontrollorganer internt i EU og EU-landene.

Ett siste poeng fra SV i disse Wikileaks-tider: Det er åpenbart en større risiko for at personlig informasjon lekker ut eller blir stjålet jo lengre de blir liggende. Når ikke engang Pentagon klarer å sikre seg mot Wikileaks, mener SV det er liten grunn til å tro at ikke trafikkinformasjon også vil kunne slippe ut fra tele- og internettilbydere. Misbruk av slike opplysninger kan i så fall få store negative konsekvenser for livene til mange mennesker i Norge de kommende tiårene.

Måtte stortingsflertallet ta til fornuft i tide ved å takke nei til EUs datalagringsdirektiv som norsk lov!

Reklame