Om bruk av anbud i barnevernet: Nederlag for NHO – seier for fornuften
Etter at NHO klaget på at barnevernstjenester ikke ble lagt ut på anbud, har Klagenemnda for offentlige anskaffelser satt ned foten. De har slått fast at barn som trenger akuttplasser ikke skal trenge å vente på at en omfattende anbudsrunde er gjennomført. Det er derfor befriende lesning når konkurransedirektør Christine B. Meyer understreker at ”det er lov å bruke hodet” (DN 18.8.2011). Klagebehandler KOFA slår fast at hensynet til barna skal veie tyngst, noe konkurransedirektøren sier seg enig i.
At NHO har våget å kjøre en sak på det motsatte, utelukkende av hensyn til egen lommebok er skammelig, men dessverre ikke overraskende. Fortellingen er at dette skal bli mer effektivt. Sannheten er at dette i praksis er kostbart, byråkratiserende og gir dårligere tjenester for brukerne. Det gjelder ikke bare innenfor barnevern. Våren 2005 laget Asplan Analyse en rapport om konkurranseutsetting i kommunal sektor. De fant at anbudsskriving og gjennomgang av anbud gjorde anbudene opp mot 10 prosent dyrere. Riksrevisjonen slår fast at vegvedlikeholdet ble førti prosent dyrere etter konkurranseutsetting. Allerede maktutredningen tok opp temaet konkurranseutsetting, hvor forsker Didrik Seip konkluderte med at ” de fleste av de norske konkurranseeksperimentene har vært mislykket ” (”Konkurranse på norsk”, 2003). Her viser Seip til at prisene på jernbane, strøm, telefoni, drosje, vei og apotek faktisk har gått opp snarere enn ned etter at det har blitt økt konkurranse.
For å rette opp dette ensidig miserable inntrykket fikk NHO i 2009 Econ Pöyry til å lage en rapport som slår fast at staten vil tjene mellom 6 og 40 milliarder kroner på mer konkurranseutsetting av velferd. Etter at en rekke eksperter kritiserte rapporten for innholdet, måtte ECON innrømme at de hadde gjettet på tallene.
I mellomtiden bruker NHO årets valgkamp til å skolere medlemmer i Høyre og Frp i konkurranseutsetting. Selv skulle jeg ønske NHO hadde lyttet litt mer til rådet fra konkurransedirektøren, og litt mindre til sin egen lommebok.
Det er lov å bruke hodet.