Verden sett fra Nikolai Astrups glasskule

Oslohøyres Nikolai Astrup er en skrivefør og debattglad kar, som er anerkjent for å beherske sitt publikum og sitt tema. Jeg er ofte politisk uenig, men samtidig som oftest imponert over kunnskaps- og refleksjonsevne.

Men noen ganger går det galt, avslørende galt. Som når han i sitt EU/EØS-innlegg i KK mot vår Nei til EU-leder Heming Olaussen i KK på fredag den 28. oktober får seg til å raljere over våre såkalte evinnelige kamper mot EU-direktiver. Han får seg til å skrive at Postdirektivet ikke utfordrer verken ordningen med postombæring seks dager i uka, eller enhetsportoen eller at, som han skriver, ”posten skal bæres rundt på hvert eneste lille nes i landet”. Da har enten Astrup lite lest og lite skjønt, eller så tar han sjansen på å skrive mot bedre viten. I tider med sterke og varme blå vinder, kan det være fristende å ty til hvite løgner?

Jeg velger fortsatt å tro på det materialet som Postkom og Nei til EU har utarbeidet, som konkluderer med at Postdirektivet er dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig. Det gjør inntrykk på meg at vel 150 ordførere fra distrikts-Norge bekrefter det samme. Det samme gjør flertallet av norske partier. Det samme viser erfaringer fra land som har levd i tråd med dette direktivet.

At Astrup også latterliggjør motstanden mot vikarbyrådirektivet, forsterker bare inntrykket av her skriver en kar som mangler evne til både å se og respektere andres meninger. Ja til EU-miljøet i Norge vil aldri komme på offensiven om de ikke legger av seg denne arrogansen. Som Nei til EU-person burde jeg være glad til. Men samtidig beklager jeg at det umuliggjør gode politiske og faglige EU-debatter.

Reklame