2012 – det store EØS-året?

Neppe, vil mange svare på dette spørsmålet. EØS-avtalen, Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, er for komplisert til å kunne løftes opp på den offentlige dagsorden. Få vet nok til å kunne trekke oppmerksomhet til en slik debatt. De fleste forbinder EØS med å være en slags minnelig mellomløsning mellom frihandelsavtale og EU-medlemskap, en mellomløsning det har vært hensiktsmessig å leve med.

Eller er den så hensiktsmessig? Er den å leve med om vi ønsker å beholde og videreutvikle den norske samfunnsmodellen? Svaret på det spørsmålet er såpass omdiskutert at det kom inn en klar marsordre i den rødgrønne regjeringsplattformen om at det trengtes en full gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Det ble derfor i 2009 nedsatt ”et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder”. Arbeidet ledes av professor Fredrik Sejersted, Senter for Europarett, UiO. Dag Seierstad fra SV er en av medlemmene. Rapporten vil i januar 2012.

Det er spådd at den vil være faglig viktig for debatten, men tung å lese for de aller fleste av oss. I tillegg vil den ikke berøre det sentrale spørsmålet: «Men hva er alternativet til en slik avtale»? Det spørsmålet ville nemlig ikke AP at en skulle stille. Sannsynligvis fordi spørsmålet er for farlig. Oppslutningen om EØS har jo ikke minst hvilt på denne forutsetningen om at alternativet til EØS er enten medlemskap eller kaos. Tenk nemlig om det faktisk finnes et reelt, velfungerende alternativ som gjør at vi både kan legge EØS-avtalen bak oss og samtidig opptrettholde et godt forhold til EU-området?

Ikke minst SV og SP, og store deler av Nei til EU-bevegelsen, har lenge hevdet at slike alternativer finnes. Nå har også folk flest begynt å tro det samme, sjøl om alle store partier og arbeidslivsorganisasjoner i alle år hardnakket har hevdet det motsatte. For noen dager siden ble det offentliggjort ei meningsmåling som viste at et flertall i folket vil heller ha en handelsavtale enn en EØS-avtale. I valget mellom en handelsavtale og EØS, svarer hele 52 prosent at de vil velge en handelsavtale med EU, kun 19 prosent vil velge EØS. Hovedårsaken er nok alle de direktivene som nå kommer snikende inn over oss, – postdirektiv, vikarbyrådirektiv, tjenestedirektiv, helsedirektiv, mediadirektiv. Direktiv som serveres oss som ferdigdiskuterte og nærmest ferdig vedtatt. Vi skal bare bukke og takke og sette ut i livet.

Blant de 30 prosentene som i meningsmålingen svarer ”vet ikke”, oppgir mer enn 80 prosent at de har for lite kunnskap om alternativene. Derfor er det nå så viktig at det er i gang ei gruppe som arbeider med alternativspørsmålet. Dette prosjektet ”Alternativer til dagens EØS-avtale” har ikke tatt mål av seg til å ta standpunkt til EØS-avtalen eller ett bestemt alternativ. Men de skal gjøre en reell EØS-debatt mulig ved å fylle inn det tomrommet som Sejerstedutvalget ikke får lov til å fylle: Kan vi anstendig handle og samhandle med EU-landene på en alternativ måte? Det viser seg altså at også denne gangen er det miljøer utenfor regjering og storting som må gjøre folkeopplysningsarbeidet. Slik har det alltid vært i EU-debattene i Norge. Vi på nei-sida utreder. Ja-sida mest mener.
De organisasjonene som står bak dette alternativprosjektet er Fagforbundet, EL&IT-forbundet, Natur og Ungdom, Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bonde- og småbrukarlaget, For velferdsstaten, Nei til EU, Ungdom mot EU, LO i Oslo, og nå sist Fellesforbundet gjennom vedtak på landsmøtet 12. oktober i år.

Jeg både håper og tror at dette alternativutvalget vil vise oss at vi en frihandelsavtale både er mulig og sterkt ønskelig, om vi vil verne om den norske samfunnsmodellen som i alle fall alle norske politikere varmt hyller når de er i utlandet. For hvorfor skulle vi ikke verne om og ville videreutvikle en modell som verden for øvrig, ikke minst i disse dager, ser opp til som et inspirerende ideal?

Reklame