Nei til vikarbyrådirektivet – krev faste ansettelser!

Fast arbeid er et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv og et viktig element i det norske velferdssamfunnet. Kravet om at fast arbeid skal være ”normalen” i arbeidslivet har SV og fagbevegelsen alltid stått sammen om. Nå er dette viktige prinsippet truet av vikarbyrådirektivet. I løpet av ganske kort tid vil regjeringa måtte ta stilling til EUs vikarbyrådirektiv. SV støtter fagbevegelsens krav og sier nei til å gjøre direktivet til norsk lov. Direktivet som er foreslått bryter radikalt med nettopp prinsippet om fast arbeid.

Det er mange viktige grunner til at SV sier nei. SV mener det er viktigere enn aldri før å sikre et arbeidsliv der fast arbeid er hovedregelen og midlertidige ansettelser er unntaket. Fast jobb er viktig for trygghet, for å kunne etablere seg med hus og hjem og for å kunne utvikle sin kompetanse.
Vikarbyrådirektivet sidestiller faste og trygge ansettelser med vikarengasjementer. Direktivet vil føre til at det blir normalt med innleid arbeidskraft der de som har personalansvaret er et annet sted enn arbeidsplassen til den ansatte. Dette gjør vikarbyråer til det samme som all annen næringsvirksomhet.
Utviklingen av dette har vi sett konturene av lenge. Det er presentert tall fra De Facto som viser at de seks største bemanningsselskapene har dobbelt så mange bygningsarbeidere i Oslo som de seks største entreprenørselskapene.

Direktivet truer reguleringa av vikarbruk og midlertidige ansettelser. NHO hilser derfor direktivet velkommen for da må dagens arbeidsmiljølov svekkes kraftig, slik at unødig vikarbruk ikke lenger er forbudt etter arbeidsmiljøloven. SV sier av samme grunn nei takk til direktivet. Vi ønsker ikke et arbeidsliv der færre har sikkerhet for egen inntekt, der færre har forutsigbarhet til å planlegge egen hverdag, der flere vil få slite med å få lån til hus og etablering.
Det er også grunn til å frykte at en utstrakt vikarbruk vil gå ut over fagutdanning og rekruttering til ulike yrker. Det finnes ikke lengre stabile arbeidsmiljø som kan ta i mot lærlinger og videreutvikle fagkompetansen. Over tid vil dette gå ut over kvaliteten.

Et arbeidsliv med flere vikarer vil føre til at den enkelte arbeidsgiver får mindre ansvar for de som jobber i bedriften. Det gir mindre sannsynlighet for ryddige arbeidsforhold. Det blir også vanskeligere å fagorganisere folk når tilhørigheten til en arbeidsgiver fjernes. På sikt vil dette kunne gå hardt ut over fagbevegelsens posisjon og dermed svekke arbeidstakernes stilling.

Direktivet griper også inn i kollektive avtaler. Det betyr at tariffavtalene, som er framforhandlet i over en årrekke som har begrensninger eller andre reguleringer av midlertidige ansettelser vil måtte endres som følge av EØS-avtalen. Det er ei helt ny utvikling som ikke må få fotfeste!
Mer vikarbyrå betyr mindre stabilitet i lokalsamfunnene. Det kan føre til færre bofaste og flere vikarer som kommer inn akkurat når arbeidskraften behøves. Da reduseres skatteinntektene til kommunen, det går ut over servicenæringen lokalt og lokalsamfunnet med demokrati og frivillighet får mindre stabilitet og folk med eierskap til utviklingen.

Ved en innføring av direktivet vil vi kunne få søksmål mot Norge. Da er saken ute av statens kontroll og norsk arbeidsmiljølovgivning kan bli underkjent i rettssystemet etter EØS-avtalen. Norge bestemmer ikke lenger i eget arbeidsliv.
Det er stadig flere som krever veto mot direktivet i fagbevegelsen. Et flertall av medlemmene i LO er nå i forbund som sier nei til direktivet. De vil ikke akseptere et direktiv som snur opp ned på norsk arbeidsliv og som åpner ytterligere opp for en bemanningsbransje som er lite oversiktelig.
For å sukre denne bitre pillen skal direktivet skape mer ryddige forhold for de ansatte i vikarbransjen. Å skape mer ryddige forhold i denne bransjen er det gode grunner til. Fagbevegelsen har sammen med SV lenge stilt krav om at tillitsvalgte skal ha innsynsrett, og at innleiebedriften skal ha solidaransvar for lønna til vikarene. Men vi trenger ikke EU-direktivene for å rydde opp i disse forholdene. Det kan vi gjøre selv, igjennom egen nasjonal lovgivning.
Nå trenger vi å stå sammen i kampen mot nok et EU-direktiv som river grunnlaget vekk under distriktspolitikken og som går løs på grunnleggende forhold i arbeidslivet. Fagbevegelsen og SV har felles verdier blant annet igjennom kravene om fast arbeid som normalen i arbeidslivet. Nå må vi ikke stille oss slik at arbeidsgiversiden kan rive ned den norske samfunnsmodellen igjennom søksmål med basis i lover som kommer fra EU.

Anne Lise Fredlund, faglig leder i Oppland SV

Aksel Hagen, stortingsrepresentant (SV)

Reklame