”Temalinje for teknoglade tenåringer” i Bærum?

Spørsmålet til dere var, hva mener dere om dette som her skjer i Bærum angående ”Temalinje for teknoglade tenåringer”:
Aftenposten kan i dag melde, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4063215.ece

Norges første teknologifaglinje starter opp til høsten. Unge teknoentusiaster som sogner til nye Hundsund skole, kan glede seg.

Hundsund ungdomsskole ligger midt på Fornebulandet, blant Telenor, Statoil. Microsoft og andre profilerte teknologibedrifter. Den nye skolen, med 235 elever og en lærerstab på 25, skaper fra høsten Norges første rene teknologifaglinje for elever som vil strekke seg både faglig og digitalt. Her skal lærere og elever skape en mer variert måte å undervise og lære i ungdomsskolen.
– Vi er spent på hvor mange som vil søke til teknologifaglinjen, sier inspektør Thomas M. Johanson og prosjektleder Marte Holte.
– Mange av dagens elever sier at de gjerne kunne tenke seg et slikt tilbud, men starten er i høst, og vi må begynne med 8. trinn. Elever fra hele Bærum kan søke om opptak fra skoleåret 2012.
Ny læreplan.Marte Holte har deltatt i arbeidet med å lage fagplaner slik at digitale ferdigheter skal være en forutsetning i alle fag. Hvert halvår vil elevene fordype seg i teknologirelaterte tema, og det skal være gjennomgående i alle fag. Alt er forankret i kompetansemålene i læreplanen, og elevenes fag- og timefordeling er fortsatt regulert av
kunnskapsløftet.

Svarene fra dere var, anonymisert og bare lett redigert:
Først, tusen takk til vår representant i Bærum, Tine Lillemoen Asklund ,som sendte meg dette informative svaret:”Hei!

Jeg er SVs representant i Sektorutvalg for barn og unge i Bærum, som har vedtatt å starte forsøket. Det var et enstemmig vedtak i utvalget 21.09.2010:

«Sektorutvalg barn og unge slutter seg til planene for utvikling av tilbud om en teknologifagslinje ved Hundsund ungdomsskole fra høsten 2011.»

Venstresiden (AP, R og SV) er bekymret for at dette kan bli et kostbart prestisjeprosjekt på bekostning av andre oppgaver innen sektoren. Tanken er nok også å trekke til seg elever som er faglig sterke, og de skal selvsagt få utfordringer, men må det nødvendigvis skje gjennom et slikt prosjekt?

Høyresiden (H, Frp, KrF og V) er også veldig for «Techno-camp» som er en ukes sommerskole i samarbeid med private, oppstart med konsulentfirmaet Accenture som nå trekker seg mer ut. Selv om dette tilbudet bare har 30 plasser har man slitt med å fylle de. Det blir spennende å se hvor stor søkningen til teknologifagslinja blir.
—————————————————————————
Andre tilbakemeldinger er:Jeg mener vi skal være skeptisk til forsøk som foregår før videregående uten at det er som en del av noe større. At man prøver ut alternativ pedagogikk, her i form av mer digital skole, og tar i bruk lokale ressurser, som teknologibedrifter, er i og for seg positivt. Men med tanke på stortingsmeldingen som kommer nå om ungdomsskolen kunne det vært bedre om man ventet med forsøk på differensiering i offentlig ungdomsskole til man ser hva man mener skal være veien for ungdomsskolen videre. Ellers bør det jo følges opp. Dersom det blir en kultur med differensiering i ungdomsskolen flere steder, bør det følges opp og forankres politisk.
—————————————————————————

—————————————————————————————————————————
Det er et spørsmål om hvor «allmennfaglig» ungdomsskolen skal være, eller om vi skal la elevene få prøve seg på ulike faglinjer. For noen kan det være fint å få lov til å prøve noe mer «praktisk» – eller yrkesrettet i tillegg til allmennfagene. Det var jo slik de gammeldags framhaldsskolene var lagt opp, at man gikk på ulike fagretninger. Den framhaldsskolen jeg gikk på – stiftet av Anna Rogstad, hadde handels-linje, søm-linje- «mode»-linje og husstell-linje. Dette var fag som var rettet mot jenter den gangen, men prinsippet var at elevene kunne velge fordypning i retninger de hadde lyst til å prøve seg på.
—————————————————————————

Så lenge de beholder målsetningene for fagene i Kunnskapsløftet, er det sikkert bra. Dette var litt uklart for meg.
—————————————————————————

Dette er bra for dette er starten på en bedre ungdomsskole. Det er jo litt typisk at det er teknologi relatert mest til data som blir startet opp, er ideen kommet fra miljøer der teknologi ikke innebærer olje på henda? Uansett så er dette en start der vi kan få mer praktiske fag inn i ungdomskolen. For Oppland må vi først få en tilsvarende linje i Raufoss-Gjøvik der industriteknologi er faget. Siden kommer det over hele landet, i samarbeid med lokalt næringsliv.

Vi oppnår da flere ting, elever som er teoretisk lei vil få en mer meningsfull skole der de vil lære mer enn i dag. Det de lærer kan de prate med sine foreldre om som jo arbeider i det lokale næringsliv. Når elevene blir voksne har de trolig en bedre forankring i lokalsamfunnet enn de får med den skolen de har i dag. I en tid der bygdene avfolkes er det og positivt.

Vi går for dette for dette er bare begynnelsen!
—————————————————————————

For meg som underviser i IKT og IT på vgs så virker dette kjempespennende. Håper dette gir positive resultater og at dette er noe som kan videreføres. Dersom det kan og blir vdereført MÅ de(sse) private aktører hjelpe til andre steder i landet og – slik at det blir like godt tilbud på alle skoler.

Skal vi satse på de unge med tanke på fremtiden må vi tenke fremtidsrettet både for individet, samfunnet og teknologisk
—————————————————————————

Dette er vel ikkje meir enn andre delar av fragmenteringa og «elitedyrkinga» med idrettsgymnas m.m. På den andre sida kan eit «lite» innslag av slike tema kanskje vere med å friske opp og modernisere utdanningane og gi elevane betre innsikt i samfunnslivet og industrien? Eg går ut frå at rammeplanen må følgjast.
—————————————————————————

Cant see a problem at all. Why should sv be negative to this?
—————————————————————————

Har lest linken, men finner ikke helt ut av antall elever som skal gå på denne teknologifaglinjen. Det er vel ikke meningen at alle 235 skal være teknologiglade ungdommer? Og de som ikke er så teknoligiglade, men bor i nærheten av Hundsund skole må vel også få lov til å gå der?

Fordelingen av timer på fag i forhold til kunnskapsløftet er også uklart for meg. De som velger teknologi, får de det som fordypningsmulighet, jfr.2.fremmedspråk?, eller blir det valgt bort obligatoriske fag som f.eks. kroppsøving/ kunst og håndverk mm. Kan ikke tenke meg at unge Høyre rører Matte/norsk/engelsk-timene, men resten av fagene?

Hvilke kriterier skal ligge til grunn for inntak til denne linjen? Bare lysten? Foreldrepåvirkning? kunnskapskrav?(men vi har jo ikke karakterer før 8.kl!),personlige egenskaper, særheter? Og hvem skal velge ut de 20 – 25 «utvalgte»? Skolen? rektor? lærere? inntakskontor?… like muligheter for alle søkere?

Ser også en fare med den type spesialisering fra 8.klasse at 12/13-åringer kanskje ønsker seg til den linje, og må bo «hjemmefra» for å kunne delta. Hybeltilværelse? Internatsystem?

Det jeg liker ved tanken er jo forsøket på å komme ungdommen i møte som ikke finner seg selv i dagens opplæring. Teknologi er da en «fluktmulighet», «ballett», «musikk», «sport» er andre. Men det trenges enda flere valgmuligheter, og da begynner vi å nærme oss de «gamle» valgfagene igjen.
I vårens stortingsmelding om ungdomsskolen regner vi med å finne økt satsing på praktiske fag, ungt entreprenørskap med mer. Utfordringen er å ha lang nok «tid» til å gjøre en praktisk jobb godt nok. Dagens 10 klassinger har knapt nok 2 sammenhengende timer i det samme faget, med samme lærer. Ikke lett å konstruere et romkapsel på 2 timer!
—————————————————————————

Flott hvis det blir eit tilbod til alle kategoriar elevar, ikkje minst for dei teoritrøytte. SV er da for eit variert tilbod innafor fellesskolen! A4-tenkinga til AP er feilslått
Kjenner ikke dette i detalj, men ville ikke være veldig skeptisk, særlig ikke om dette skjer innenfor den offentlige ramma. Ungdomsskolen trenger desidert fornyelse. Det slår meg at dette kanskje også kan sees som en slags nyskaping av den gamle framhaldsskolen – selv om den trolig treffer en helt annen sosial- og evnegruppe enn framhaldsskolen gjorde. Framhaldsskolen ga jo litt skole- eller teorileie, praktisk innstilte elever et alternativ etter 7.klasse den gang – og hadde åpenbare kvaliteter som forsvant med ungdomsskolen.
—————————————————————————

Jeg klarer ikke hisse meg veldig opp over dette, er jeg helt på jordet? Vi vil jo og at det skal være variasjon, arbeidslivsfag og valgmuligheter.
—————————————————————————

Også høyrestyrte Bærum ser at Clemet-skolen ikke funker for alle. Med Kunnskapsløftet blei skolen alt for teoretisk. Men når 12-13-åringer skal velge en slags spesialskole, kanskje langt unna nærmiljøet sitt, er det vel helst foreldrene som gjør valget. Og strategien er tydeligvis en rekke slike ”spesialskoler”. (Vi ser samme tenkning for de videregående skolene i Akershus hvor de blå-blå + V og KrF styrer, men vid. er jo en litt annen debatt). Dette er vel ikke det SV ønsker med fellesskolen? – Segregering av elever i skoler etter interesser, evner og sosial bakgrunn?

Det er et godt tiltak å dekke læreplaner/undervise på ulike måter, – stimulere elever med forskjellige interesser. Slike ting ønsker SV inn i fellesskolen, – men vi ønsker da ikke egne skoler for de ulike tilnærmingsmåtene…

For SV er det en kjempeverdi at alle elever går i den samme skolen, blir kjent med hverandre på tvers av interesser, evner og sosial bakgrunn. Høyre/FrP vil segregere (”spisse” kaller de det). Det avslører vidt forskjellige verdier. Dette må vi klare å få fram!
—————————————————————————

… jeg har gode erfaringer med vikarer fra vikarbyråer. Problemet er vel heller at de oppleves som for kostbare i skolen, og derfor brukes lite. Som regel ender vi opp med en ung og ufaglært vikar.
———————–
Dette ligner jo på saken om Idrettslinje i Slemmestad, Slemmestad Ungdomsskole. Vi har i flere år hatt en slik linje hvor det blant annet var forskjøvet skoledag slik at elevene fikk trene på morgenen. Kommunen fikk pålegg fra Fylkesmannen om at det ikke var tillatt ettersom elevene måtte søke på denne linja. Ikke alle søkere fikk plass og dermed ble det en forskjellsbehandling. Kommunen måtte enten legge ned tilbudet eller tilby det til alle som søkte på å gå i disse spesielle klassene.

Hvordan blir det på Hundsund? Vil alle som søker få plass? Ser ut til å være et vesentlig spørsmål for lovligheten av tiltaket
Vet ikke hvordan Osloskolen har fått lov å drive med Ungdomsskolelinjer som musikk, balett o.l.

Reklame