Seniortiltak?

Spørsmålet til dere var:
Vi skal i morgen/tirsdag 22.03.11 debattere ”Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen”, http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48960
Komiteen sier innledningsvis at ”Mye tyder på at konkrete og gode seniortiltak overfor lærere vil kunne avhjelpe det store og akutte behovet for lærere i årene som kommer.”
Hva er dine forslag til tiltak?

Svarene tilbake fra dere var:Jeg foreslår en sabbatsordning som gjentas jevnlig gjennom lærernes yrkesperiode. Det er mange måter å utforme en slik sabbatsordning på i praksis, men den bør forhandles fram med lærerorganisasjonene.
———————————
To forslag:
Hvorfor kan ikke seniorer beholde kontaktlærertillegget uten å være kontaktlærere når de begynner å bli slitne av arbeidsmengden og «trøkket»- og uten at det går utover skolenes budsjett (altså et sentralt virkemiddel for å beholde seniorer).

Istedenfor helt eller delvis AFP – gå dobbelt med en annen lærer – kanskje være veileder/metor for nye lærere og gå dobbelt med dem. Men det blir igjen viktig at det ikke spiser av skolenes budsjett – da går ikke skoleeier med på det.
———————————
I Bergen har vi fremforhandlet at lærere som er over 55 får beholde kontaktlærertillegg hvis de blir fratatt oppgaven. I tillegg vil nedsatt leseplikt alltid hjelpe. De tiltakene vi har i dag er svært effektive, kanskje de beste seniortiltakene som finnes hvis målet er å få flere til å stå i jobb. Tilrettelagt arbeidssituasjon, kombinert med økonomiske goder er de to tingene som virker. «Trynetillegg» som høyresiden ivrer for treffer sjelden de eldste.

Når det gjelder videreutdanning er jeg litt skeptisk. Mange som er over 55 (60) har kunnskap og kompetanse nok, men sliter seg ut fordi de trenger LITT mer tid til dagens gjøremål. Prioriter nedsatt leseplikt, gjerne mer enn i dag, og gi de mulighet til å beholde tillegg selv om de ikke orker kontaktlæreroppgaven. Begge disse tingene er forøvrig forhold mellom partene i arbeidslivet og ikke for Stortinget, spesielt etter vi ble overført til KS…
———————————
eit gammalt forslag frå oss er å få laga vidareutdanningsprosjekt for godt vaksne lærarar kopla opp mot vikariat for ny-utdanna lærarar, gjerne i samarbeid med ein høgskule…….. men dette er så gammalt at det har vel vore utprøvd…. 🙂
———————————
1. Det beste seniortiltaket ville vært en revidering av pensjonssystemet. Problemet med læreryrket og skoleverket er jo at det finnes få stillinger utenom de som innebærer det å stå i klasserommet og undervise. I andre yrkesgrupper, som for eksempel politiet, finnes det stillinger med muligheter for å stå lenger i stillingen pga at de innehar mer kontorarbeid/laboratoriearbeid mm. Her kan jman jobbe uten å patruljere og drive utrykninger og annet belastende arbeid. Når det gjelder undervisningspersonale må man, på sikt, få til et system hvor lærere og andre som ikke har retrettstillinger innen systemet, få gå over i ordninger, hvor man f.eks pensjonerer seg 50% og mottar 50% pensjon. I tillegg underviser man 50% og/mottar 50% ordinær lønn.

2. Andre tiltak vil jo være å seniorlærere få redusert stilling som ordinærere undervisere, mens man istedenfor kan være
• mentor for yngre lærere
• får prioritet til å bekle stillinger som skolens bibliotekar
• være øvingslærer – men da må seniorlærere få en del flere timer redusert i sin ordinære undervisningspost, enn det som gjelder i dagens øvingslæreravtale.
• mange seniorlærere har spesielle kunnskaper og kompetanser innen enkeltfag. Her kunne man fungere som fagansvarlige, med ansvar for kursing i metodikk og ansvar for materiellsamlinger.

3. Redusert undervisning som seniortiltak må ikke bety at man må jobbe på SFO eller hjelpe vaktmesteren eller lignende – tilsvarende – da vil nok de fleste heller undervise.
———————————

Tillater meg å komme med et par kommentarer siden jeg selv fyller 61 år i inneværende måned og fortsatt står i full jobb. De momentene som nevnes i forslaget er arbeidsoppgaver, arbeidstid og lønn. Selv kjenner jeg at jeg nyter den ekstra ferieuka som kom etter fylte 60 år. Det er viktig at den kan benyttes på en fleksibel måte. Jeg bruker den til å lage noen ovale helger så jeg får litt mer tid til å drive med ting jeg liker og til å ta meg inn igjen etter en lang og intens uke.
Vi bruker etter hvert mye tid i skolen på rapporter, planer og skjemaer. En del av det synes jeg nok er tungt og unyttig på den måten at det ofte skrives for å tilfredsstille juristene og arkivarene og har mindre betydning for elevene. Det hadde vært deilig å slippe noe av det og bruke tiden først og fremst til å forberede undervisning.
Jeg har i dag anledning til å få konvertert ca 12% av arbeidstida til annet arbeid. I min arbeidssituasjon er det umulig å få til, men det ville vært en lettelse. Noe kortere «leseplikt» ville bestemt gjort det lettere å stå lenger.
Lærere som passerer 62 år i Oslo får et lønnstillegg på noen kroner. Dersom det å stå lenger kunne gi noe i lønningsposen ville nok flere vurdere det. Kanskje ett trinn for hvert år etter fylte 60? Det ville også bedre pensjonsgrunnlaget uten å koste staten alt for mange penger. De fleste 60 åringene er jo som regel på topp innen sine lønnsstiger og det er vel ikke sjelden de unge som stikker av med en del av de lokale tilleggene.
Jeg tror mange ville satt pris på at lettelsene i arbeidsbyrde kunne resultert i en ekstra fridag i uka. Ser klart at det kan virke negativt for et kollegium, men det ville bety mye å kunne ha fri f.eks en onsdag for å få en pause midt i uka. Statistikken tilsier at lettelsene i arbeidsbyrde må oppleves som «substansiell» for å få eldre lærer til å stå lenger.
Det siste spørsmålet som må reises er jo også om man egentlig ønsker det? Kan det ikke være slik at avstanden fra 15-åringer til en 62-åring allerede er litt for stor? Kanskje det er greit at de litt eldre slitne lærerne slutter?

Jeg har dessverre lite å bidra med da jeg selv har kjørt meg så ned de siste åra at jeg ikke kan tenke meg å fortsette å jobbe etter fylte 65, men med den gamle AFP-ordningen som jeg gikk inn i for ett og et halvt år siden, så er det jo umulig å tjene over 15000 i året, så det hinderet må jo først og fremst fjernes. Mer fritid er ikke veien å gå, for elevene lider allerede hvis det er flere lærere som er ute i «seniluke». Trimmuligheter og/eller massasjetilbud på jobben er det jeg ville bedt om, og kanskje noen midler til «seniorturer» for å bedre det sosiale klimaet og gjøre jobben attraktiv. Fint at du står på – lykke til!
———————————
I Akershus Fylkeskommune kan lærarar over 62 år få 100 % løn sjølv om dei berre jobbar 80 %. I realiteten 6-timarsdag. Mange seniorar trivest særdeles godt med dette. Dei som går av ved 62 år, trur eg ville gjort det mest uavhengig av tiltak. Mange er slitne av ”alt det nye” i skulen. (Vi har rota oss bort i mykje dokumentasjon.) I Eidsvoll kommune er ordninga 85 % jobb og 100 % løn.
Men så har vi ein annan pussig situasjon. Det at folk tar ut AFP samstundes som dei jobbar fullt. Det finns dei som likar mykje pengar! Desse er fullt klar over at dei får mindre per enn om dei hadde venta nokre år.
———————————

Seniortiltak – kan blant annet bidra til å avhjelpe et akutt behov for lærere på kort sikt er her saken, men hvordan kan en best nyttegjøre seg av seniorene. Altså et verdiforankret syn på læring generelt, er her min kommentar.

Slik jeg ser det trengs det lærertetthet i skolen, og i det lys kan seniorene, som og gjelder snart meg, være veiledere (coacher) og medlærere for «nye» lærere.

Vi vet at mange unge fellesfaglærere (allmennfaglærere som beskriver bedre fagets røtter) slutter i videregående skole, etter få år, på grunn av den store arbeidsmengden. Et slikt team, samarbeidslag, av «young and old once» kan være med å forebygge en slik negativ utvikling, samt være med å forstå/utforme en tydeligere helhet i skolen både faglige, organisatorisk og forvaltningsmessig. Det gjør at en «forstår» mer av jobben sin, for å si det litt muntlig. En blir altså en «bedre» lærer. Det er utviklingstrappen fra novise til ekspert. Et slikt arbeidslag, som omtales her kort, kan og øke den faglig kvaliteten i form av overføringslæring fra BEGGE parter. Dermed øker kvaliteten generelt i læringa for ELEVENE, da det er DE vi er der for i skolen.

Om en politisk er opptatt av dette; naturlig nok, at en står ovenfor for få lærere, kjemper en som lærer for Å SE ELEVEN OG DEN GODE LÆRINGA. Altså et perspektiv som minner om grunnlagsverdiene i skolen, som og er en del av denne debatten.

En slik seniorpolitikk kan bidra til en god, kanskje bedre kultur for læring i skolen, da en slik samarbeidsrelasjon vil bidra til innsyn og kunnskap i forhold til hverandres lærerroller. En slik; på tvers læring er og med å møte morgendagens bevegelige mosaikk, som Andy Hargreaves omtaler i boken «Læringskulturer i skolen «.

Penger, dessverre hjelper alltid på, for å få folk i arbeid, men hva driver «folk» til å være i jobb – i skolen? Det å jobbe i skolen krever at du alltid har et bankende lærerhjerte, som inneholder genuin respekt for den enkelte elev. Det å se MENNESKE i eleven. Altså at du kan din utdanning og danning. Det Vossfilosofien Hans Skjerheim omtaler som: «ein utdanna mann og eit danna menneske».

Ha en fin dag i s(k)olen 🙂

———————————
I dag har lærere på 55/58 år en reduksjon i undervisningsplikten på 5,8/12,5%. I en del tilfeller blir de da i denne tiden satt til oppgaver som oppleves tyngre enn det å undervise, og dermed velger de å ikke ta ut denne lettelsen. Se SFS 2213.
En ytterligere reduksjon fra 60/62 år vil kunne få flere til å stå lenger i jobben. Det viktige er at det må være læreren som selv bestemmer hvordan denne tida skal brukes.
———————————
Seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse og kapasitet er svært viktig for utvikling av skolen, ettersom tilgang på lærere er en kritisk faktor. Slike tiltak har vært forsømt i den skolepolitiske debatten, ikke minst av SV. Skolen mister mange eldre lærere fordi forholdene ikke er lagt til rette for at de skal kunne ha en lettere og/eller mer interessant jobb.
Tiltak først og fremst for eldre lærere kan være sabbatsordning i form av lønnet permisjon til etterutdanning, stillingsdifferensiering med adgang til faglig eller pedagogisk spesialisering (f.eks. rådgiving, leseopplæring), fleksibel arbeidstid/deltid.

———————————
Betydelig reduksjon i leseplikten tror jeg må til for å beholde de lærerne som kan gå av med AFP.
Kombinert med større fleksibilitet i forhold til når ferie kan avholdes, for eksempel en uke i løpet av skoleåret.

———————————

Dette er et viktig, sammensatt og mangesidet tema hvor vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Når det gjelder gode seniortiltak, er mitt inntrykk at det som et gull for en person er gråstein for en annen. Vil for ordens skyld presisere at dette er kun basset på inntrykk etter å ha snakket med venner og familie. Likevel vil jeg hamre ned noen tanker så får du selv vurdere om det er noe hjelp i det…

For noen er tiltak som ekstra ferie, redusert leseplikt osv viktige for å ha overskudd til å stå noen flere år i skolen. Jeg tror mange som fremdeles har mye bra å gi kan bli værende på grunn av slike tiltak. De er med andre ord verdifulle og vi bør ha slike ordninger. Men jeg lurer på om det ville kunne lønne seg å ha dette som en type valgfrie ordinger. Andre jeg har snakket med har nemlig ikke behov eller ønske om redusert stilling – de har et ønske om å bli verdsatt for den jobben de gjør, og en redusert stilling oppleves av enkelte som et bevis på at de ikke er «gode nok» lenger. Det er nettopp dette som er «gull/gråstein»-dilemmaet.

Kan vi klare å finne frem til et stillingsinnhold der seniorenes lange erfaring kan verdsettes og nyttiggjøres? Vil det f eks være mulig å tenke seg stillinger med en grad av veilederrolle der seniorene utfordres til å bruke sin lange erfaring til å tenke fremover sammen med lærere som er nyere i jobben? Viktig at det legges opp til at erfaringen skal brukes til å jobbe konstruktivt framover. At det blir framtidsretta.
———————————
Vil vi beholde alle gamle lærere i skolen?
De vi ønsker å beholde er de som har igjen gnist og synes det er moro, da nytter det ikke bare å gi de mer penger.
Disse har mye kompetanse å gi videre til ferske lærere, lag en ordning der gamle lærere blir kjøpt fri for å rettlede unge lærere.
De gamle lærerne vil de oppleve at de betyr noe for skolen og at det er bruk for dem. Økonomiske virkemidler er riktig, men ikke nok.
Vi skal ikke bare beholde de som bare tenker på sin egen økonomi, men helst de som stadig er interessert i skolen og føler de har noe å gi videre.
———————————

Mitt umiddelbare svar er mindre klasser slik at de føler de har kontroll, noe mindre lesetid, de kan heller være veileder for nye unge lærere.

En annen ting, kan kulturskolen kun drives på kveldstid og at de tar ekstra betalt for det?
———————————

Bruk 55+ lærere i et tolærersystem på en klasse, sammen med nyutdannede lærere/ vikarer uten formell utdanning/lærerstudenter under utprøving mm. Den 55 årige læreren «putter inn» erfaring fra et langt yrkesliv, den «ferske» putter inn nye metoder, ferdigheter, tanker som er «inn» nå. Slik blir begge «lærere» beriket, noe som de kan dra nytte av i 7-10 år fram i tiden. Lenge nok til å følge et kull med barn gjennom barneskolen/grunnskolen.
I forhold til kompetanseheving av lærere har det blitt en 40-40-20 løsning. Dette tolærersystemet er etter mitt syn også kompetanseheving som bør kunne finansieres gjennom en eller annen modell. «ufaglærte» er jo rimeligere enn «erfarne» lærere, AFP-avtalen er sikkert dyrere for kommunen enn om lærerne jobber til de er 65, … så det finnes penger i systemene, man må bare omfordele dem. Det er ikke sikkert at «tolærermodellen» blir dyrere enn en-og-en – lærer modellen som vi har nå, med alle utfordringer og svakheter som det medfører. Du husker sikkert fra besøket på Dokka at det med oppfølging av nyutdannede lærere var helt «glemt», undervurdert, neglisjert,..Tenk så dumt det er da! Hvis man venter med å benytte ressursene av de som har 20-30 års erfaring til de har passert 60, har man ventet for lenge , tror jeg.
———————————
De gode konkrete tiltakene kan være mange.
Hva er det som har vist seg å gi gode resultater så langt?
Det er noen tiltak som handler om økonomiske insentiver. Et konkret tiltak i så måte er å la lærere (og offentlig ansatte) få lov til å arbeid lenger slik at de ved beregning av pensjon kan få et delingstall som er lavere enn 1.
Det bør også vurderes å heve toleransebeløpet for å tjene penger ved AFP til noen mer enn 15.000, hva med ½ G (=75641/2) 37730.

Ellers så viser det seg at mange seniorer, da tenker jeg de som nærmer seg alder for å gå av med AFP ofte ikke prioriteres ved kompetanseheving og kurs. Dersom forholden legges til rette for det tror jeg mange vil være interessert i stå lenger. Er du for eksempel 56 – 57 år, kan du fremdeles ha ti yrkesaktive år igjen. Noe av det viktigste er at du som arbeidetaker føler at du blir sett og satt pris på. Ofte er det ikke nødvendigvis de store økonomiske uttellingene som skal til, men nettopp dette å bli verdsatt på andre måter.

Av andre tiltak kan være mulighet for å skaffe seg ytterligere fagkompetanse, nettopp å bli oppdatert. Dette må gis også til seniorene.
—————-
Nedsatt arbeidstid 80%, som kan brukes fleksibel, beholder lønnen.
——————————-
Eg vil her og no gjerne komme med nokre moment til korfor lektorar over 60 bør halde fram lenger i arbeid, og korleis me kan få til det.

(Itj for å skryt, men) me er flittige langt over krava (har ikkje småungar lenger, er fleksible, ja lista er lenger..).
Me har lang erfaring både fagleg, pedagogisk og sosialt.
Me kan ha ein sunn skepsis til div. påfunn, og det er ikkje bakstreveri! Slik kan «alderserfaringa» komme både elevar, nye kollegaer og adm. til gode.
Dei fleste av oss er faktisk ganske fagleg sterke, er stolte av yrket vårt, og vil halde oss oppdatert
Gamle? Elevane ser ikkje forskjell på ein 50- og ein 60-åring, knapt ein på 40….
Dei fleste av oss trivst svært godt, føler oss priviligerte som kan vere i lag med ungdom og gode kollegaer/vener, men nokre føler nok at kvardagen blir i tøffaste laget lell.

For at eg ikkje skal bli freista til å ofre kvardagen min rundt kateteret til fordel for fleire «vinturar Europa rundt», vil eg:

1. Sleppe å vere kontaktlærar kvart år (norsklektorar er gjerne det). Det er denne oppgåva som kan ta nattesøvnen frå ein og kvar…. det er ikkje dette «helvetes sidemålet».

2. Få tilsett ein datakyndig person, gjerne ein lærling, som har som spesialoppdrag å hjelpe seniorar med alle nye dataprogram, endringar og div.påfunn elles, som kjem meir sentralt i frå. Det hjelper ikkje med svære felleskurs. Ein slik «personleg assistent» trur eg hadde fjerna mykje frustrasjon i skulen. Ein på kvar skule skulle vere tilstrekkeleg, om det er rette person., og ho/han tar oss på alvor
——————————————-

Reklame