Bruk av vikarbyråer i skolen

Spørsmålet til dere var:
Det er lenge siden sist jeg sendt ut et spørsmål til dere. Men nå har jeg ett, om vikarbyråer:

– Hva vet dere om omfanget mht å bruke slike i skole og barnehage?
– Hvilke erfaringer har dere eventuelt med vikarbyråer?
– Hva mener dere prinsipielt om slik bruk?

Og dere svarte, her anonymisert og litt ”i kladdform”:

I videregående skole i Østfold bruker vi ikke vikarbyråer meg bekjent. Jeg er lærer og plasstillitsvalgt (SL, Skolenes landsforbund) på Halden vgs.

———————————————————————————————————-
…vikarbyråer vil alltid bli dyrere en fast ansatt eller midlertidlig ansatt. Jeg tror at de som setter ut tjenester til andre vet at de har det fulle og hele ansvar for hvordan det blir drevet, Dette står i loven. Både stat og kommune må bli flinkere til å følge opp de ting de setter ut til andre.
Men dette er en uting, det er så mye snusk på dette området.
———————————————————————————————————-
Det lønner seg økonomisk å bruke vikarbyrå fremfor å bruke egne vikarer. Fordel: kjappere og mindre administrasjon. Ulempe: Stadig nye folk som ikke kjenner barnehagens rutiner, samarbeid med ansatte og ukjente for barna. Større belastning for barn og ansatte. Brukes mye da vi er pålagt innsparinger.

———————————————————————————————————-
Rådmann sammen med ledelsen av LMS har, (og vurderer ) bruk av vikarbyrå for å dekke vakter for sykepleiere. Det er vanskelig å få ansatt sykepleiere i bare 40% stilling.

Vårt standpunkt er at:
1 Det ansettes i 100% stillinger, kan kombineres med stillinger i Sel kommune.
2. Vi har godt kvalifiserte hjelpepleiere, som i dag utfører sykeleieroppgaver, og kan derfor gå inn i ledige stillinger. LMS er ikke et universitetssykehus, og trenger ikke bare sykepleiere.

Prinsipielt er jeg i mot bruk av vikarbyråer, et utstrakt bruk av vikarer viser at det er behov for fler ansatte. Vikarer har som regel et uoversiktig arbeids- og inntektsforhold.

———————————————————————————————————-
I videregående skole i Østfold bruker vi ikke vikarbyråer meg bekjent. Jeg er lærer og plasstillitsvalgt (SL, Skolenes landsforbund)

———————————————————————————————————-
… vikarbyråer vil alltid bli dyrere en fast ansatt eller midlertidlig ansatt. Jeg tror at de som setter ut tjenester til andre vet at de har det fulle og hele ansvar for hvordan det blir drevet, Dette står i loven. Både stat og kommune må bli flinkere til å følge opp de ting de setter ut til andre.
Men dette er en uting, det er så mye snusk på dette området.
————————————————————————————————————

… i våre skoler ble bruk av et vikarbyrå vurdert for en 8-10 år tilbake i tiden( noe samarbeidsprosjekt i GTL-regionen). Skepsisen den gangen var stor, men noen forsøk ble gjort. Ettersom forsøket ble ved et forsøk, må nok erfaringene ha vært dårlige. Det som den gangen var skepsisen lå jo i «kompetansen» vi mente man burde ha som vikar, hvem som skulle «ivareta» opplæringen og oppfølgingen av vikaren, ansvaret mht. oppfølging av skole-hjem arbeid mm.

De siste årene har hver skole hatt en slags liste med navn/tlf. av mennesker som kan spørres til tilfeldige vikarer. Disse vikarene er ofte ikke pedagoger, men kan ha ulike høyere utdanninger. Skolene har utarbeidet en «vikarperm» som gjennomgås med personene på lista i starten på skoleåret. Der gjennomgås en del regler/rutiner/ forventninger og krav mht. vikarjobbingen. I tillegg er det lærerens jobb å tilrettelegge for undervisningen hvis vikarbehovet er «planlagt» (kurs/møter/…mm.). Det er kun ved «sykdoms»-vikariering at disse tilfeldige vikarer kan komme til en undervisningssituasjon med nesten «blanke» ark. De fleste vikarer er nokså «lojale» til den skolen de vikarierer i.

Prinsipielt ble vi for 8-10 år enige med at vi skulle forsøke vikarbyrået hvis vi fikk noen garantier for at det var noen med pedagogisk bakgrunn som var med på veiledningen av vikarene som skulle jobbe på skolene. Det var kanskje denne pedagogiske bakgrunnen som ble borte etter hvert?

———————————————————————————————————-
Har prøvd å sjekke – men så langt jeg vet brukes ikke vikarbyråer i skole og barnehage i Rendalen. Derimot brukes det (vet ikke hva byrået heter) i pleie og omsorg – mye svensker og polakker, latviere og sånn. Jeg skal sjekke mer på det – for det er noe med arbeidsmiljølov og sånn som bør undersøkes der. Kan dessverre ikke hjelpe deg mer.

———————————————————————————————————-
Jeg vet ikke noe om omfang av bruk av «vikarbyråer» i skole og barnehage. Prinsipielt – må bruk av slike være den samme som for helsesektoren, der vikarbruken vel dels fungerer som en brekkstang for outsorcing/privatisering, for press på lønninger og arbeidsforhold og også fare for svekking av kompetanse. Et opplegg for svekking av rettigheter, kvalitet og likeverd, der den tilsynelatende styringen blir «juristifisert» og byråkratisert i teknisk «bestillerkompetanse.»

———————————————————————————————————-
Det brukes nok noen steder, men ikke i stor grad. Jeg tror det kommer av at når en skal ha vikarer til en skole er ikke den største jobben alltid å finne vikaren, det viktigste er å forberede vikaren på jobben som skal gjøres, informere om rutiner, introdusere vikaren for lærerne på teamet osv. På «min» skole har vi derfor til enhver tid knyttet til oss noen personer som vi vet ønsker vikarjobber og prøvd å gi de mest mulig kontinuerlig jobb. Vi har også i flere år knyttet til oss en eller to lærere i faste stillinger (50-100%) der største delen av jobben er å være vikar. (Vi er en stor skole med mange ansatte) På denne måten blir det ordentlige tilsettingsforhold og trygghet for læreren, vikaren blir del av et arbeidsmiljø og skolen slipper stadig å finne nye vikarer.

———————————————————————————————————-
First local hospitals and now schools? I can see the attraction from the position of economics. Less employment rights. Cheaper (NO employee tax, holiday pay, pensions etc) Easier to get rid of.

But is this the SV way? I would certainly like my children to be instructed by someone who is going to be there for longer than a couple of months and someone who is not stressed about losing there job every 5 mins, but hey thats just me.

———————————————————————————————————-
Eg har svært lite erfaring med vikarbyrå, vi brukar dei ikkje i forhold til fag eller administrasjon. Vi har vel ISS på reinhald og det fungerer greitt. Prinsipielt har eg vanskar med å sjå kva fordelar bruk av vikarbyrå gir unnateke å gjere administrasjon og rekruttering av personale lettare for institusjonen sjølv. I alle fall for ein utkantinstitusjon som vår må vi ordne slike forhold sjølv.

———————————————————————————————————-
Hei, jeg har gode erfaringer med vikarer fra vikarbyråer. Problemet er vel heller at de oppleves som for kostbare i skolen, og derfor brukes lite. Som regel ender vi opp med en ung og ufaglært vikar

———————————————————————————————————-
På … videregående i Oslo, hvor jeg sjøl jobber, tenker vi noe tilsvarende, men vel og merke med utgangspunkt i videregående skole. Jeg er svært skeptisk til å lage slike spesialiserte tilbud på kommunenivå på ungdomsskolenivå. Skaper man en eliteskole? Skal det være karakterbasert inntak? Det er jo umulig for 8. klasse, men skal man lage inntaksprøver etter hvert? Raskt går vi mot karakterer på barneskolen.

Videre; på den måten løses den naturlige nærmiljøtilknytninga mellom elever og skole opp. Så langt det er praktisk mulig, bør ungdomsskoleelever kunne gå til skolen. Det er det både gode folkehelsebegrunnelser og miljøbegrunnelser for.

Reklame