Gå til innhold

Gjennomføringskontrakter?

Vi stilte spørsmålet:
Gjennomføringskontrakter i videregående opplæring – hva mener dere?

Vår politiske ledelse har utviklet følgende ide i samarbeid med fylkeskommunene: «Gjennomføringskontrakter». Dette vil være ett av mange tiltak som er under vurdering i sammenheng med overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Her følger en presentasjon av ideen – nå vil vi gjerne ha innspill fra dere!

”Gjennomføringskontrakt”:

Departementet samarbeider med fylkeskommunene om å redusere frafallet i videregående opplæring. Det er en kjensgjerning at arbeidet med å øke gjennomføringen må starte før elevene begynner i videregående. Derfor har departementet tatt initiativ overfor fylkeskommunene om å bistå dem i å etablere et varig og bærekraftig samarbeid med kommunene slik at overgangen fra ungdomstrinnet til videregående kan bli lettere. I første omgang vil hver fylkeskommune prøve ut et slikt samarbeid med en (av de største) kommunene i fylket.

Begrepet ”gjennomføringskontrakt” er brukt som en mulig betegnelse på et opplegg for elever som er meget svakt presterende i 10.klasse, og som med stor sannsynlighet vil falle ut av videregående opplæring (hvis de begynner der). Gjennom en kontrakt, eller en avtale mellom skolen og eleven/foresatte som inngås etter jul i 10.klasse, vil disse elevene få tilbud om en intensiv skolering i grunnleggende ferdigheter, som vi vet er en avgjørende betingelse for å lykkes – både i ungdomsskolen og i videregående. Det er ikke bestemt verken hvordan avtalen skal utformes, eller hvordan denne opplæringen skal foregå – og det åpnes for ulike modeller i de ulike fylkene. Målet er at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Grunnen til at man starter opplegget først etter jul i 10.klasse, er blant annet at man ikke kan nivådifferensiere hele 10.klasse (jf kursplandeling på 1970-tallet). Dessuten må man forutsette at skolen er ”tett på” alle elever gjennom hele ungdomstrinnet.

Dersom elevene går inn på en slik avtale med skolen, kan de som motytelse – i tillegg til en intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter primært knyttet til det utdanningsprogrammet de har valgt – f.eks få tilbud om sommerskole. Det bør også vurderes om man bør bruke noe midler på å sponse bedrifter for å ta elevene i målgruppen inn i (relevant) sommerjobb dersom dette er mulig.

En viktig satsing i denne sammenheng er kvalitativt god opplæring, og derved ytterligere kompetanseutvikling for lærere. Det å sette lærere enda bedre i stand til å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter blir sentralt. En slik skolering bør være felles for lærere på ungdomstrinn og i videregående slik at opplæringen er ”gjenkjennelig” for elevene også etter at de har begynt i videregående.  Videre bør det satses på å skolere lærere i yrkesretting (relevans) av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Nasjonale utdanningsmyndigheter bør trolig ta et betydelig ansvar for å etablere et slikt opplegg, som også bør ha fokus på å utvikle veiledningsmateriell.

Denne satsingen er under planlegging i nært samarbeid med fylkeskommunen. Etter planen vil det settes i gang som et prosjekt fra sent i høst. Det er viktig at fylkeskommunene får gå videre med alle de vellykkede tiltakene de har satt i verk – samtidig som det må være noen ”nasjonale stolper”. En mulig avtale mellom elev/foresatt og skolen etter jul i 10.klasse, kan være ett eksempel på en slik ”stolpe”.

På vegne av Aksel Hagen
Kim-André Åsheim
Politisk rådgiver i SVs stortingsgruppe
Mob: 99227621

Dere svarte, bl.a., via epost og SMS – her gjengitt litt stikkordsmessig og ikke språkvasket:
En meget god ide, men jeg ser ikke hvordan vi kan gjennomføre dette, med de får ressursene vi har i dag i videregående skole. Hvis dette skal kunne gjennomføres må det tilføres mange ekstra ressurser i form av lærerkrefter i videregående skole. Noe Norge bør gjøre og har råd til.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Det høres ikke dumt ut, men hva videre? Blir de annenrangs søkere på arbeidsmarkedet? Vil næringslivet ha de? Hva tror næringslivet om dette?

  —————————————————————————————————————————————————————————-

Jeg tror gjensidig forpliktende avtaler mellom skole og elev er en god ide. Problemet med å standardisere hvilke krav som skal rettes til eleven, er at elever er så ulike. Men gradvis bedring av frammøte og arbeidsinnsats bør være en selvfølge. Det beste ville nok være om kontrakten inneholdt like mye tekst om plikter som om retter. Vi vet jo at høyresida i skolepolitikken de siste årene har lagt ensidig vekt på elevenes retter for å oppdra dem til å bli gode kunder. Derfor er det spesielt viktig at vi i SV legger vekt på pliktene slik at elevene i steden for kan bli gode samfunnsborgere.

I forbindelse med kommunevalget tror jeg det er spesielt viktig at SV ikke legger ensidig vekt på middelklassens individualisme, men også vektlegger det samhold og den solidaritet som springer ut av fagbevegelsen.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Slike kontrakter i yrkesfagene bør selvsagt tilpasses de praktiske utfordringene i det aktuelle yrket og bryte med Gudmund Hernes – prinsippet om at yrkesfagene må tilpasses allmennfagene gjennom økt teoretisering og felles førsteårskurs for ulike yrker etc. Yrkesfagselever bør få møte den praktiske virkeligheten i yrket de satser på fra dag en, ikke bli tvunget til å vente til spesialiseringen andre året.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Hei, jeg er positiv til initiativet, bra at en gjør forsøk med dette i en kommune i hvert fylke.
Jeg har noen tanker om kontrakter. Det er gjerne tenkt på allerede, men…
Jeg tror det er lurt hvis hver kontrakt inneholder:
– Om eleven har egne mål, og i så fall hvilke(t)?
– Hvorfor eleven inngår kontrakten, slik eleven selv vil si det.
– Hva er elevens interesser?
         hvilke av interessene får eleven brukt i skolen i dag?
         hvilke av interessene får eleven brukt i fritiden i dag?
         hvordan kan eleven i større grad få brukt interessene i skolen?
– Hvilke sterke sider mener eleven at hun eller han har?

Grunnen til at jeg foreslår dette er at jeg tror det er viktig å få fram elevens egne drømmer og motivasjon, og at eleven selv føler et eierskap til kontrakten, for at en skal lykkes. Det er også viktig at kontraktene fokuserer på det positive, og ikke blir et dokument som en setter opp fordi eleven har problemer. Dette er tanker basert på løsningsfokusert veiledingsmetodikk (LØFT) og empowerment – perspektiv innen veiledning/behandling.
 
Tror også en også bør ha med noe om:
– Hva mener eleven er viktig for at hun eller han skal fullføre videregående skole?
– Hvordan mener eleven at undervisningen kan tilpasses for at hun eller han skal ha et bedre utbytte? Hva ønsker eleven endret? Hva ønsker eleven mer av? Hva ønsker eleven mindre av.

I tillegg regner jeg med at en vil legge vekt på et språk i kontrakten som er rett fram, og som en kan regne med at elevene lett kjenner seg igjen i, og at en er veldig praktisk og konkret om hva skolen forventer av eleven og hva eleven forventer av skolen. Her kan gjerne elever/elevorganisasjon bidra? Jo enklere jo bedre, tenker jeg.
 
Hvis opplegget fører til at flere fullfører, så kan fylkeskommunene tjene på dette selv om de gir støtte til sommerjobb. Kanskje noe støtte til treningstilbud eller undervisning innenfor dans/musikk eller andre kunstuttrykk kunne være et alternativ? Det kunne være ungdom med sammensatte problemer/belastninger som etter en individuell vurdering kunne få et slikt tilbud, så lenge de fulgte sin del av avtalen. 
 
Å sette lærere bedre i stand til å yrkesrette undervisning i fellesfag i yrkesfagene støtter jeg. 

 —————————————————————————————————————————————————————————-
Interessant innspel som bør forfølgast.
 
Elles har eg arbeidd med å læra av praksisbrevet i vidaregåande skule for ungdomsskuleelevar. Kva med å starta praksisbrevet frå 9. årssteg evt til jul i 9. årssteg eller 10. I vidaregåande skule var det ei 1-4 ordning. I ungdomsskulen kan det vera ei 2-3 eller 3-2 ordning. Faget arbeidslivskunnskap blir mykje for snautt for enkelte elevar.
 
Dette vil truleg gje ei meir meiningsfull opplæring for desse elevane enn alle dei tiltaka som er rundt i kommunane som det er god meining bak, men som nok i altfor liten grad oppfyller krava om opplæring og måla om gjennomføring. Det blir for mykje oppbevaring.

 —————————————————————————————————————————————————————————-
 
Først av alt, dropp ordet «gjennomføringskontrakt» omgående, også i alle interne notater. Ikke signaliserer det innholdet i forslaget, og ikke høres det noe hyggelig ut. Tror det skaper unødvendig stor motstand i egne rekker og ordet vil bli inngangsporten for journalister.

Min viktigste vending er at det skjer for seint. Hvis det er grunnleggende ferdigheter som er problemet virker det feil å kaste vekk 2,5 år på ungdomsskolen før dette tiltaket settes inn. Skjønner ikke helt motargumentet, vil gjerne ha det utdypet.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Jeg skjønner heller ikke hva som egentlig er nytt i dette forslaget. Det setter fingeren på et viktig problem uten at jeg helt ser hva det løser. Hvorfor er dette bedre enn IOPer?

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Jeg har mer tro på forslagene om kompetanseheving og felles kursing. Men ser at dette er vanskeligere å selge inn til media.

 —————————————————————————————————————————————————————————-
Husk at læreplanen er en forskrift. Man vil bryte denne forskriften ved et slikt intensivkurs. Man vil da ikke rekke å gå gjennom alt i læreplanen, og dermed bryte denne forskriften.
Forslaget virker ellers noe panikkartet. Har ingen tro på at de mest skoletrøtte elevene vil kaste seg på dette.

Det trengs mer gjennomgripende endringer i ungdomsskolen, og barneskolen, for å hindre frafallet i videregående. Jfr  f eks SLs innspill til siste stprtingsmelding

 —————————————————————————————————————————————————————————-
Intensjonen med forslaget er sikkert godt ment, men vi er redd for stigmatisering av enkelt elever. Her må støtet settes inn alt i 9ende klassetrinn. Selv om det står noe om kursplandeling fra 1970 tallet. Skolen er nok tett på elevene, men det kan hende at elevene blir lei maset om videre utdanning, i hvert fall de svakeste. De har alt gitt opp i 9ende, Dette med relevante sommerjobber kan være greit på større steder, men i små kommuner med lite varierte arbeidsplasser kan dette by på problemer. Vi tror ikke dette er den nasjonale stolpen skolen skal støtte seg på.

 —————————————————————————————————————————————————————————-
 Umiddelbart er det ikke noe som fenger oss meg, hverken begrepet eller innholdet.

Begrepet:
 Gjennomføringskontrakt – hvorfor skal vi bidra til at enda en markedsmetafor blir brukt – spesielt når den ikke ser ut til å passe godt på innholdet? For dette høres ut som et tilbud om støtteundervisning. En kontrakt handler vanligvis om at begge parter yter noe – og at det får negative konsekvenser hvis kontrakten brytes.

Innholdet:
«Too little too late» – de svakt presterende må oppdages før. Det kan være ganske stigmatiserende å være «kontraktselev» – tvilsomt om dette vil minke frafallet mye fordi motivasjonen er blitt dårlig.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Det SV trenger er å diskutere fra grunnen skolepolitikken, nå har vi – bortsett fra motstanden mot privatskoler – ikke noen ajourført skolepolitikk. Den gangen da hovedoppgaven vår å gjøre opprør mot den autoritære disiplinskolen (jfr. Jonas, Summerhill, forsøksgym…) var vi på hugget. Det er vi ikke nå lenger.

Det er altfor lenge siden SV virkelig diskuterte skolepolitikk og skolepolitiske målsettinger. For er frafallet et problem? Hvor står det skrevet at alle skal ta artiumskolen? Og hvorfor stanse der – hvorfor burde ikke alle få en bachelor eller en master? Burde ikke frafallet her bekymre SV?

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Jeg er for at alle skal ta en master – jeg har tro på at alle kan klare det – og det er det langt fra alle i SV som har. Det er en masse syting om at skolen er for teoretisk – det er den ikke. Den er bare dårlig tilpasset arbeiderklassen.

Men det er bare schizofrent å klage over at skolen er for teoretisk – og så samtidig tviholde på skriftelig sidemål. For alle som sliter på skolen i bokmålsområder sliter med skriftelig sidemål fordi de sliter med motivasjonen.

Og det er motivasjonen som er problemet til de svake elevene – ikke den intellektuelle kapasiteten. Ikke bare kunne man redusere frafallet dramatisk, men elevene kunne lære mye mer. De kunne og burde jobbe mye mer.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Men SVs skolepolitikk har i mange tiår bygd opp under den «puddingskolen» vi har fått. SV har ikke kjempet for obligatorisk 2. fremmedspråk, kjempet mot karakterer – istedenfor å drøfte hvordan karaktersystemet skal inngå i et motivasjonssystem. Det irrasjonelle i å «spare» de «teorisvake» for obligatorisk 2. språk – som er nyttig – og holde på skriftelige sidemål som ikke er nyttig  er symptomatisk for mangelen på retning og helhet i SVs skolepolitikk. At SV også burde gå bort fra det foreldete krav om at embedsverket skal svare på samme målform – bokmålsbrukere som meg forstår fint et brev på nynorsk og vice versa. Den språkpolitiske situasjonen har endret seg radikalt de siste 50 år – dialektbruken har seiret – målformene har nærmet seg hverandre (jfr. Andreas Hompeland nynorsk) osv. osv. )

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Det SV må gjøre er å slutte med små – om enn i og for seg OK utspill – og sette seg på skolebenken å diskutere politikken fra bånn av. Stille spørsmål som: Er arbeiderklassen genetisk teorisvak? Bør vi innføre nivådelte klasser? Hvor utdanner vi oss? For å få en jobb – og hva slags utdanning trenger da de som skal gjøre «enklere jobber»? Eller utdanner vi oss for å delta i samfunnslivet – for å beherske våre omgivelser (politisk, teknisk) – og hva slags utdanningspolitikk leder det til?

Videre: Hvor er vi i et lengre utdanningspolitisk perspektiv? Svar: I den vanskelige overgangen fra en autoritær, disiplinskole til en «motivasjonsskole» – hvor det jobbes hardere og bedre.

 —————————————————————————————————————————————————————————-

Hvor mange elever bør det være per lærer? Svar: En – det hadde man i gode borgerlige familier og da lærte ungene veldig mye på kort tid. Dette idealet er ikke praktisk mulig, men SVs viktigste reform vil alltid være å redusere antallet elever per lærer – bare det kan gi mer tilpasset undervisning. Derfor må antallet personer i skolen som ikke underviser reduseres til et minimum. Rektor, rådgivere – alle må ha en del timer i uka for å vite hvordan skolehverdagen er. Ikke noe er verre for norsk skole en et sjikt som bare er på møter og reiser på seminarer. Også folk i KD burde undervise litt. Tenk nytt om hvordan skolepolitikk utvikles!

Mye mer kunne vært sagt fordi det er så lenge siden SV diskuterte skolepolitikk seriøst – og det er det som er viktig foran 2013. Det har vært hovedsvakheten til Djupedal, Solhjell og Halvorsen – uviljen til å innrømme at vi trenger en grundig diskusjon. Vi har ingen politikk som skaper entusiasme – hverken innad eller utad.

Reklamer
One Comment leave one →
  1. akselhagen permalink*
    13. oktober 2010 19:57

    Jeg er lektor i realfag på en videregående skole i Groruddalen. Jeg har meldt meg inn i SV på grunn av miljøsaken, og fordi jeg deler partiets grunnleggende verdisyn. Jeg vil gjerne komme med noen synspunkter på utdanningssystemet generelt, og på forslaget om gjennomføringskontrakter (se https://akselhagen.wordpress.com/gjennomføringskontrakter).

    Jeg jobber på en god og veldrevet skole. Skolen har lave opptakskrav, slik at en stor andel av mine elever er i den gruppen som kunne være aktuelle for forslaget om gjennomføringskontrakter. Jeg kjenner derfor denne problematikken svært godt fra egen erfaring. Jeg underviser små grupper av svake elever, og jeg arbeider hardt for at de skal kunne gjennomføre og bestå videregående skole. Undervisningssituasjonen min får derfor mange likhetstrekk med tiltakene som er foreslått.

    Forslaget om gjennomføringskontrakter høres jo i utgangspunktet bra ut. Men jeg erfarer at for størstedelen av disse svake elevene vil de foreslåtte tiltakene være helt utilstrekkelige. For meg som står i frontlinjen er det åpenbart at tiltak må settes inn langt tidligere. Dessuten er det et faktum, som kanskje SV ikke tradisjonelt har vært så villige til å forholde seg til, at en nokså stor gruppe av svakere elever har problemer med å bestå nærmest uansett. Dette gjelder særlig i matematikk, der selv det enkleste pensumet på videregående er forholdsvis teoretisk.

    Situasjonen er gjort ekstra vanskelig ved at alle hjelpemidler er tillatt på eksamen. Det leder til at eksamensoppgavene må være mer komplekse og drøftende. Det er da svært vanskelig å forfatte en eksamensoppgave som er klar og forståelig for disse svake elevene. Det er min klare erfaring at skoleverket ikke klarer denne forfatteroppgaven særlig bra. Problemene med eksamensoppgaver blir ekstra store for fremmedspråklige elever, og dette er i seg selv en alvorlig sak som bør gi grunn til revurdering av eksamensordningen.

    Jeg tror altså, basert på erfaring, at forslaget om gjennomføringskontrakter bare vil hjelpe en veldig liten del av de elevene som er i målgruppen. Hvis jeg får rett i dette er det klart at den foreslåtte ordningen ikke bare vil virke dårlig, den kan også ha negative konsekvenser. For det første vil elevene, som inngår en avtale, oppleve et nederlag når de ikke oppfyller det de har lovet. For det andre vil lærerne, som opplever realitetene, oppleve det som demotiverende å gi tilleggsundervisning som ikke fører til ønsket resultat.

    Problemet vi står overfor her er naturligvis vanskelig, og kanskje ett av hovedproblemene i norsk skole, så det er ikke lett for meg å komme med alternative forslag. Med de læreplanene vi har i dag tror jeg at et stikkord kan være realitetsorientering. Med andre ord, vi må forklare til elevene at det kan være umulig for dem å fullføre et utdanningsløp i videregående skole, særlig på studieforberedende program. Slik det er nå har ikke utdanningssystemet noen evne til å gjennomføre denne vanskelige samtalen. Hos meg er det vanlig at elever som har strøket i et fag i ett årskurs, ikke bare i matematikk, får gå videre til neste nivå der de stryker igjen. Det er klart at dette svekker elevenes tro på seg selv og også på skolesystemet. I forhold til dette vil det være bedre, og mer redelig, å ha en ordning med realitetsorientering, der elevene blir hjulpet til å tenke gjennom planene sine på nytt.

    Her kommer vi til en begrensning ved dagens system, for disse elevene har da ikke noe annet utdanningstilbud å gå til. En billig løsning vil være at man ikke lenger har begrepet ”stryk”, og at man kan gjennomføre også med karakteren 1, slik det er i ungdomsskolen. Dette er naturligvis ingen ønskverdig ordning. I stedet bør alle elever tilbys en passende utdanning. Jeg mener at vi trenger et nytt ”livsforberedende studieprogram i allmennkunnskap”, med lavere teoretisk nivå. Noe slikt kan jeg ikke se at vi har i Norge i dag. (Som et eksempel på en ordning for de svakeste elevene kan jeg peke på den tyske skolen, der man deler i tre nivåer. Det nederste nivået, ”hauptschule”, kan være noe å se på, men jeg må ta det forbehold at jeg ikke kjenner den tyske ordningen i detalj.)

    De teorisvake elevene fortjener et ærlig og anstendig tilbud, både for deres egen og samfunnets skyld.

    Vennlig hilsen

    Kirsten Sanna Skauli

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: