Gå til innhold

Jente og gutteklasser?

Vi spurte:

”Dagbladet har i dag et gedigent oppslag om spørsmålet:
Bør vi skille jenter og gutter i egne klasser?
Jeg mener bestemt at vi ikke vil støtte noe slikt.
Enig?
Hva er argumentene?”

Dere svarte:

Enig! Dette må ein greie innafor ein vanleg klasse. Men at gutar og jenter agerer litt forskjellig i den alderen, det trur eg på.

De bør ikke skilles «på heltid”, men der hvor det er formålstjenelig kan man ta jente-/guttetimer (som allerede gjøres i dagens skole)

Argumenter:
Vi skal lære ungene å delta «likt» i samfunnet, og det læres best fra de er små.
Har ikke lest artikkelen i Dagbladet, men mener å ha fått med meg at de begrunner med det store guttefrafallet i videregående skole. De har et poeng at utdannelses-systemet er «jentevennlig» i og med at over 80% av de som jobber i barnehager /skolen er kvinner. Jentene får lettere rollemodeller, gjenkjennelsesopplevelser enn guttene.

Og selv om mange pedagoger er bevisste på denne utfordringen så kan du ikke på en troverdig måte «leke» mann i en undervisningssituasjon for guttenes del.
Flere menn i pedagogrollen!! Hvordan lokke de? Tja,lønn har blitt nevnt som lokkemiddel. Like viktig mener jeg at guttene må bli bevisstgjort på innholdet i lærerjobben, og deres mulige rolle i den. Her kan utøvende lærere brukes som formidlere av verdens mest givende jobb!( om ikke i kroner og øre, så i hvert fall i meningsfulle dager)

Hvorfor ikke? Gutter og jenter er ulike og har ulike behov. I dag blir guttene urolige, blir irettesatt, og opplever at de ikke mestrer hverdagen. Jentene blir forstyrret, og mister store deler av undervisningstiden. Hvorfor kan ikke gutter, i de fag der dette er aktuelt, få undervisning som er bedre tilpasset guttenes behov? Så lærer de bedre, opplever å mestre hverdagen, og at de selv er en positiv ressurs i fellesskapet. Da får både jentene, og guttene selv, et mer positivt holdning til guttene.

Det kan argumenteres med at all undervisning bør være bedre tilrettelagt for guttene. Vel, dette skjer ikke over natten, det er ikke alle lærere som både er motivert til og kvalifisert for, en slik omlegging av undervisningen. Og for jentens del, når de lærer bedre gjennom teoretisk basert undervisning, hvorfor skal de ikke få det?

Dette er ikke snakk om gutte- og jente- skoler, det er snakk om enkelte teoretiske fag. Hvis dette kan gi et bedre tilbud til både guttene og jentene, er det verdt å vurdere seriøst.

Som utdanna lærer i 1971 og med 15 års lærererfaring og 25 års skolejournalistisk praksis er det forstemmende med slike prosjekt i 2010. Det er et nederlag for skolen å måtte skille gutter og jenter. Ut fra hva vi vet om fysisk utvikling av kjønnene inntil barn er 12 år, er det helt uakseptabelt å skille gutter og jenter.

Det vi imidlertid kan være enige om, er at noe må gjøres for å få enkelte gutter til å få et bedre forhold til skolegang. Det krever mindre feminisering av opplæringa.
En gang i forrige århundre kom det dansk bok som tok til orde mer tarzanisedring av skolen. Jeg omtalte boka i Norsk Skoleblad, men min skrøpelige hukommelse klarer ikke å huske når, forfatter eller tittel.

Som far til to gutter og bestefar til en gutt og tre jenter ser jeg at mye kan bøtes på ved å være bevisst på hjemmebane hvordan vi oppdrar jenter og gutter.

Det må tas et krafttak for at mer ansvar må legges på hjemmets oppdragelse. Sjøl om skolen ikke skal fritas for ansvar, må vi ikke gi skolen skylda for alt.

Helt enig med deg, det er helt meningsløst å begynne å skille gutter og jenter igjen:

– Det trengs mer fysisk aktivitet og «gutte»-aktivitet i skolen, men det trenger jentene å være med på så de blir litt tøffere og glemmer «prinsesse»- og intrigespillet sitt litt. Kroppsbeherskelse er viktig for alle. Med skille i undervisningen, vil skillet i leken etter all sannsynlighet bli større.
– Det trengs mer spennende opplegg i realfaga, og det vil virke positivt for begge kjønn.
– Guttene har godt av å lære grensesetting og sosialt samspill av jentene osv.
– Lærebøkene kan med stor fordel gjøres mer «guttevennlige», dvs med færre ord, mere rett på sak, så kan en ha tilleggsoppgaver/-opplegg som elevene kan velge blant. Det er et stort spekter av evner og interesser hos begge kjønn, så å dele dem vil gjøre livet mindre spennende for alle de som ikke er i ytterkant av kjønnsspekteret.

Stå på for ei sunn utvikling i skolen!

Jeg har ikke lest Dagbladet og nevnte artikkel. Disse kommentarene er basert på øyeblikkets tanker:
 
Der er lett å avfeie det hele som et foreldet forslag fordi «dette har vi gjort før». Undertegnede gikk i gutteklasse i 7 år og fikk ikke jenter i klassen før jeg var 14. Det var ikke gunstig.
 
Det er neppe noen tvil om at gutter og jenter er veldig ulike og har forskjellige behov i en skolesituasjon. Det er ofte sagt at norsk skole er blitt skolen for de flinke pikene. Det faktum at det er flest kvinner som jobber i skolen og at skolen i stor grad også styres av kvinner, kan ha ført til at vi har fått en slik «pikeskole». Veldig mange timer i grunnskolen tilbringes med å sitte pent ved pulten og skrive i boka si!

Det er neppe noen tvil om at mange/en del gutter trenger andre utfordringer og derfor mistrives i skolen. Jeg drives selv en alternativ ungdomsskole med hovedsaklig gutter. De får utfordringer med praktisk opplæring, med bruk av maskiner, med å bli slitne på turer i tillegg til teoriundervisningen. Vi ser at disse guttene profiterer stort på det. «Adferdsproblemer» blir etter hvert borte og trivselen og lysten til også å arbeide med teori øker.

Det er utvilsomt en stor utfordring å skape situasjoner i en vanlig klasse slik at både jenter og gutter kan «få sitt»! Jeg tror likevel ikke svaret er å dele gutter og jenter i forskjellige klasser. Vi trenger å lære å omgås hverandre, både gjennom skolearbeid og i sosiale sammenhenger. Gutter og jenter er ulike og kan bidra med sine forskjellige sider i en skolesituasjon. Rene jente- og gutteklasser i mange år fører til at man får snevrere rammer for samhandling.

Likevel bør vi kunne gi et svar på hva vi gjør med de urolige guttene? Når vi kommer til ungdomsskolen, tror jeg svaret er: valgmuligheter!  Da ungdomsskolen ble etablert rundt 1960, var det satt av mange timer til å differensiere skoledagen gjennom valgfag. Lenge inneholdt skoleuka viktige pusterom for elever som trengte en mindre teorispekket uke. Mange av disse var gutter. De kunne velge ekstra gymtimer, motoropplæring, mer sløyd/forming/kunst og håndverk osv. osv. Gjennom et ønske om å rette ungdomsskolen mer inn mot allmennfag og universitet/høyskole, ble disse mulighetene borte. Jeg tror vi tenger dem!

SV’s forslag og utprøving av Arbeidslivsfag er en spennende vei å gå. Ta skrittet helt ut, øk timetallet i faget og skap en ungdomsskole med langt større spennvidde og flere valgmuligheter. Da kan vi kanskje få en skole der både jenter og gutter kan utfolde seg i samme klasse, på samme skole, men med muligheter til ulike valg deler av uka!

Dette er jo ikke noe enkelt spørsmål – selv om svaret kanskje synes gitt på forhånd?!

Jeg har vært på en konferanse for ca 8 år siden – hvor det ble lagt frem en rekke argumenter (forskning) for egne guttegrupper og jentegrupper – mest for guttenes skyld. Men, det gjaldt først og fremst barnehager.

Det er gjort studier med dette på Island – hvor effekten var svært positiv for guttene.
Jeg tror likestillingsombudet var representert på konferansen ved en rådgiver.
Psykologen Magne Raundalen var en av foredragsholderne. Du kan jo sjekke med Raundalen – og få mer informasjon.

Jeg er helt enig med deg. Vi bør absolutt ikke støtte noe slikt. Selv har jeg gått i blandingsklasse, det være seg på barneskolen, ungdomskolen og gymnaset og har bare positiv erfaring. Dette da blandingsklasse påvirker til et positivt og roligere miljø. Det la jeg spesielt merke til på ungdomskolen da dette begynte noe gutter som hadde gått i ren gutteklasse. Da kom kulturforskjellene tydelig frem og det tok noe tid før de ble vant til det roligere miljøet vi hadde fra før av.
 
Så jeg opplevde at jentene i klassen påvirket oss gutter på en positiv måte ved at deres mer rolig adferd smitte på oss unge gutter. Samtidig fikk vi gutter også mer respekt for jentene. Selv om det begynner å bli noen år siden jeg var ferdig med gymnaset så tror jeg at situasjonen er den samme.

Det høres veldig rart ut å praktisere det i Norge. Gammeldags. Er vi i Pakistan?

Jeg mener det er en dårlig ide å begynne med jente- og gutteklasser.

De som er FOR, peker på at guttene trenger mer tilrettelegging i form av praktiske opplæringssituasjoner og større muligheter til å få bevege seg.

Med bakgrunn i lang erfaring fra skoleverket vil jeg si at både gutter og jenter ville dra nytte av om skolen ble mer innrettet mot læring gjennom praksis og praktiske situasjoner.

Det oppsiktsvekkende i hjerneforskernes innspill, er at de ikke snakker om den store individuelle variasjonen det er på læringsstrategier og tilretteleggingsbehov  blant både gutter og jenter.

Jenter & gutter skal jo være i lag ellers i livet og! Bruk kvalitetene til jenter og gutter i en skoletime – push på dette

I know its not fashionable to talk about the biological factors as most people in Norway would like to forget that we are humans as therefore are governed by our hormones but:-

Depends on age of kids really, and to be honest as a mother of both I would love to have separate classes. 

However: When the kids get to pre puberty it can be hard enough dealing with the hormones without having the opposite sex sitting next to u, but on the other hand separate classes lead to bitchiness by the girls and unruliness with the boys.  I guess they are calmer together.

Nei, SV bør ikke støtte dette av de samme grunner som ligger bak bestemmelsene i opplæringsloven § 8-2 første ledd. Dessuten, skal elevene skos for livet og yrkeskarrieren, må de vel kunne lære seg å takle motsatt kjønn? Forlaget føyer seg inn i rekken over grep som vil sementere kjønnsstereotyper og retardere fellesskolen.  
 
§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper
I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

Helt enig med deg!

Skolen skal speile samfunnet, og i det daglige lever vi jo sammen. Skolen er også en arena for sosial læring! Dette inkluderer læring om hvordan alle skal oppføre seg. Feks at det ikke er lurt å avbryte, at ikke noen skal ta all plass osv.

Egenskaper ved kjønn er maks statistisk, det er definitivt ikke slik at alle gutter er slik og slik og alle jenter er slik og slik. Det er jo faktisk jenter som er veldig interessert i biler, realfag osv, og gutter som har feminine attribudsjonsmønstre og interesser. Hvorfor skal de gå i en klasse basert på kjønn?

Ukvalifisert meninger uten å ha lest oppslaget, dog meninger:

Segregerte klasser går rett i mot mye av det vi har stått for i svært langt tid. Dette er ikke et argument i seg selv, men bakgrunnen for at vi har stått for et slikt synspunkt er ut i fra SVs holding om et størst mulig inkluderende samfunn. Dette være seg inkludering i forhold til religion, kultur, kjønn, etnisk opphav, osv. Å igjen skulle begynne med rene jente og gutteklasser er et stort steg tilbake i forhold til en slik overordnet visjon.

Så kan det finnes argumenter for at dette fører til mer ro i klassen, mindre fokus på guttene (de tar uforholdsmessig mye oppmerksomhet) men spørsmålet blir da om det er segregeringen som fører til løsningen, eller om det faktisk er slik at det blir et så stort ekstra fokus på en slik segregering, at det er fokuset som fører til slike resultater. Sagt på en annen måte;

Fikser vi problemet; manglende lærerressurser, den kontinuerlige opplæring i kjønnsrollemønster fra barnsben av, orden og oppførsel, osv, med en slik segregering, eller fikser vi på symptomene. En sammenligning blir hodeverk som følge av stiv nakke – hodepinetablettene (segregering) gjør at det slutter å være vondt, men problemet vil mest sannsynlig gjenoppstå dersom ikke andre korrigerende tiltak settes inn.

Mitt forhold til segregering er at det fikser et symptom, ikke et grunnleggende problem. Helt tilslutt, for de av oss som har prøvd seg på nesten helt rene gutteskoler (yrkesfag vgs) så kan man helt klart si at det er så langt fra en ønskelig situasjon som man nesten kan komme.

Min første reaksjon var at dette er en helt absurd diskusjon. Slik jeg forstår det er argumentene for å skille gutter og jenter at de er mentalt på «forskjellige steder» og at hjernene er forskjellige og at de derfor lærer forskjellig. 
Som norsklærer for allmennlærerstudentene har jeg en klar formening om hvorfor alle slags elever skal være i lag i samme klasserom, og jeg syns selv at denne meningen harmonerer med SVs menneskesyn.

*For det første tror jeg at alle mennesker – smarte eller dumme, jenter eller gutter – lærer best gjennom å få varierte innlæringsmetoder. Det er ingen av oss som er rent auditive eller bare analytiske – hjernen er mye mer kompleks enn det. Dvs at både jenter og gutter lærer bokstaven K best hvis de får lære den på mange måter: å løpe ut og finne K-er i skogen, å sitte stille og tegne K-er, å lage K med kroppen, og å lese ord og setninger med K. Læringsplakaten stadfester at alle har krav på tilpassa opplæring, og jeg har inntrykk av at lærerne er opptatt av å tilpasse. Jeg tror også at lærerne er opptatt av å integrere alle og å variere undervisningsmetoder slik at alle får noe som passer for dem.

* Dessuten lærer vi mye av å se folk som er annerledes enn oss selv. Gjennom å se andre måter å leve, være på eller lære får vi et metaperspektiv på oss selv og kan lettere sette ord på f.eks vår egen beste læremåte. For eksempel kan elever observere at andre leser på en annen måte enn dem selv, og sette ord på hva som er forskjellig eller argumentere for hva som er best.

*Jeg ser altså ingen pedagogiske eller læringsmessige fordeler med segregering av kjønnene, selv om denne hjerneforskningen skulle kunne bevise at jente- og guttehjerner er totalt forskjellige. Forskjellighet er en læringsmessig fordel i klasserommet.
 
På det rent prinsipielle plan: 
*Vi har vel allerede en lov (var det HVPU-reformen den het?) som stadfester at alle mennesker (så fremst det er mulig) skal få gå på samme skole, i samme klasse. Det vil vel være et stort tilbakesteg for integrering om man skulle begynne å segregere igjen. Selv om det er forskjell på kjønn og funksjonshemming eller utviklingshemming mener jeg det blir prinsipielt det samme (hvis man tenker på kravene om f.eks tilpassa opplæring eller individuelle opplæringsplaner).

*Dessuten vil det nok ha sosiale konsekvenser å skille gutter og jenter som vi ikke helt har oversikt over (Her tenker jeg både på kjønnsrollemønstre og den slags sosiale normer, men også på mobbing, utfrysing etc). 
*På toppen av alt (eller i bunnslammet?) er problemene knyttet til selve begrepet «kjønn»: skal det defineres som en sosial konstruksjon eller som et biologisk faktum? Hva med «guttejentene» som «tumleleker» med guttevennene sine? Skal de gå i «gutteklassen» og «tumlelek-lære» å lese?
 
Når det er sagt tror jeg det er fint at denne diskusjonen kom opp. Jeg oppfatter at guttene blir sett på som skoletapere uten at vi helt forstår hvorfor. Kanskje flere lærere nå er blitt bevisst på at den første lese- og skriveopplæringa ikke kan være ensformig, men variert for å få med alle i klassen. Det er vel ingen som tviler på at alle må knekke lesekoden før de kan tilegne seg (og særlig lese seg til) annen kunnskap og komme videre i læringsløypa.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: