Skip to content

Forskning – for viktig til å bli unndratt politikken?

Jeg har fått publisert dette i Klassekampen den 8. oktober, under en Klassekampvalgt overskrift

Kjærkommen avvikling
Klassekampen Klassekampen beta – 08.10.2011 – Side: 45
Forfatter: Aksel Hagen

Regjeringen foreslår å legge ned Forskningsfondet. Og det protesteres, ikke minst fra opposisjonspartiene på Stortinget, men også fra Forskerforbundet.
Det er likevel noe med argumentasjonen mot nedleggelse som halter. Forskerforbundets leder sier at den beste løsningen vil være å styrke fondet så avkastningen opprettholdes på dagens nivå. Han etterlyser nemlig en større forutsigbarhet for forskningssektoren. Ja vel. Men kan en både mislike det å være avhengig av statsbudsjett og politikere, og samtidig be om at de samme politikere, i de samme statsbudsjettene, om å styrke fondet?

Nei, takk og pris for at regjeringen avvikler dette forskningsfondet, denne finansieringskonstruksjonen som de borgerlige innførte for vel ti år siden. Forskning er for viktig til å være prisgitt svingninger i rentemarkedet. Nå kommer det inn på en synlig og offensiv måte på statsbudsjettet. En sektor med tro på seg sjøl må ikke være redd for å bli en del av statsbudsjettdebattene. Det er langt å foretrekke framfor å være prisgitt uforutsigbare svingninger i rentenivået.

Og at opposisjonspolitikere raser, må vel være et uttrykk for at de ikke stoler på seg sjøl, som talspersoner for forskning inn i statsbudsjettarbeidet?

Advertisements
One Comment leave one →
  1. Ingrid Foss Ballo permalink
    11. oktober 2011 13:05

    Hei Aksel,

    Først; takk for at du er en politiker som setter forskning på dagsorden. Det synes jeg er veldig verdifullt. Som student, SV-medlem og interessert i forskningspolitikk tillater jeg meg å kommentere innlegget ditt, særlig på grunn av overskriften du valgte.

    Det kan vel diskuteres om forskning uansett er unndratt politikken, uavhengig av forskningsfondet? Hvis man ser på den (omtrent fraværende) offentlige samfunnsdebatten og folkelige engasjementet rundt forskningsprioriteringer i Norge, eller hvor mye den jevne politiker engasjerer seg i forskningspolitiske spørsmål? Svaret jeg ofte har møtt fra politikere som tillitsvalgt for studentene er i stor grad; «Nei, det der er faglige spørsmål. Det overlater vi til Forskningsrådet eller fagpersonene».

    Jeg er enig i at forskning er for viktig til å bli unndratt politikken. Men min påstand vil være at en ønsket endring i retning av større politisk engasjement for forskning krever mer enn bare å legge ned forskningsfondet. Her trenger vi at både politikere og folket våkner, og tar ansvar for og får eierskap til debatten om forskningspolitikk.

    Så til spørsmålet om forskningsfinansiering og langsiktighet. Er den nødvendige langsiktige tankegangen man bør ha rundt forskningsfinansiering forenlig med et årlig statsbudsjett og en politisk virkelighet/hverdag som ikke sjeldent er ganske preget av kortsiktig tenkning? Kanskje. Nå som fondet for forskning og nyskaping er lagt ned vil vi vel få se resultatet av det i de kommende statsbudsjettene.Jeg skal følge med i spenning (men jeg kan ikke si at jeg er veldig optimistisk).

    Du skriver at argumentasjonen til Bjarne Hodne halter fordi en kan ikke både kan mislike å være avhengig av statsbudsjett og politikere, og samtidig be om at de samme politikerne i det samme statsbudsjettet om å styrke fondet. Selv om jeg ser argumentet ditt, har jeg forståelse for Hodnes syn. For meg virker det for det første rimelig å ha et ønske om at det skal eksistere en mer langsiktig finansieringsmekanisme for forskning. Man kan godt kalle det en borgelig finansieringsmekanisme. Man kan også kalle det et forsøk på å få til mer langsiktig tenkning rundt forskningsfinansiering. (Jeg har ennå tilgode å se et sosialistisk alternativ til dette borgerlige forsøket.) For det andre virker det også rimelig å tro at aktører i sektoren kanskje hittil har hatt muligheten til å få mer gehør eller gjennomslag i statsbudsjettet for å opprettholde fondet eller øke fondet, enn man får for å kjempe for en økning i grunnbevilgninger fra år til år. Dette kjenner nok du mer til enn hva jeg gjør. Forskningsfond eller ikke, jeg er ikke i tvil om at presset fra sektoren på å opprettholde nivået på forskningfinansiering vil fortsette. Takk og pris for det.

    Jeg har et håp om at SV skal kunne være et parti for forskning, og at SV-politikere skal være de som ikke er redde for å ta debatten om forskningspolitikk. Et ideal her kunne etter min mening være å gå bredt ut, og som folkevalgt politiker bidra til å løfte forskningsdebatten til å bli et spørsmål om samfunnsmessige verdivalg. Det handler jo tross alt ikke kun om «faglige spørsmål», men om hva slags samfunn vi vil ha i fremtida? For meg er det et viktig spørsmål hvordan vi skal kunne ta noen (nødvendige) langsiktige veivalg når det gjelder forskning, og hvordan vi skal kunne tenke lenger enn til neste valg. Det må vi gjøre for å kunne bidra til å løse globale og sektorovergripende utfordringer. Ja, forskning er for viktig til å bli unndratt politikken. Det er også for viktig til å bli overlatt til politikerne alene. Dette er en samfunnsdebatt, og det er ikke minst – en viktig verdidebatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: