Folk lønner seg ikke?

Samfunnsforskere kan aldri gi verdifri, entydige svar, men de kan gi interessante innspill i samfunnsdebattene. Ett av de siste bidragene kommer fra Erling Holmøy, forsker på innvandring i Statistisk sentralbyrå, som i følge overskriftene i dagspressen har funnet ut at innvandring ikke lønner seg. Jeg er usikker på om dette er et bidrag til å bli klok av.

Først ble jeg tvunget til å forholde meg til dette forskningsfunnet fordi FrPs Christian Tybring-Gjedde begjærlig brukte det mot meg i en radiodebatt på Radio Norge for et par dager siden. Endelig hadde han fått en forsker på si side i sin aldri hvilende kamp mot innvandring!

Så ble jeg nysgjerrig på egenhånd fordi ett av Holmøys hovedargumenter for at innvandrerne koster mer enn de smaker, er at de ”over tid blir som nordmenn”(Dagens Næringsliv  24.mai side 6). Særlig arbeidsinnvandrerne, både fra Vesten og Øst-Europa, er gull verdt de første årene etter at de har kommet til oss. Her slipper Norge nemlig unna å koste på 20 år med barnehage, skole og barnetrygd og kan plassere dem rett inn i arbeidslivet. Dette lønner seg! Problemet oppstår når de får barn og etter hvert blir gamle, kan Holmøy fortelle oss. Da begynner regnestykket å få ei voksende utgiftsside. De blir kostnadslike vi som bor i landet fra før. Ja Holmøy kan fortelle oss at ”en gjennomsnittsinnbygger i Norge bidrar med mindre inntekter enn han eller hun får igjen i form av velferdstjenester og overføringer”.  Da blir det slik at jo flere det blir av oss, jo større blir underskuddel. Flere gjør krav på sin bit av oljeformuekaka, hver og en av oss får en mindre bit.

Vi skal i alle fall stenge ute de som kommer fra ”resten av verden”, som forskerne kaller det, land som for en stor del er lavinntektsland.  For der er det røde tall fra dag 1 kan Tybring-Gjedde triumferende fortelle meg. Det han ikke sier, kan jeg lese i Dagens Næringsliv, er at etter noen tiår ser ”resten av verden”- regnestykket langt bedre ut. De får nemlig mange unger, som får seg utdannelse og etter hvert arbeid (skatteinntekt!).

Dette gjør meg enda mer nysgjerrig. Det jeg har fått med meg så langt fra aviser og radio er at det er ikke innvandrere i seg sjøl som er problemet, særlig ikke de som kommer ferdig oppdratt og utdannet fra Vesten og Øst-Europa. Nei problemet er først og fremst folk i sin alminnelighet! Disse arbeidsinnvandrerne må vel rett og slett være langt mer lønnsomme enn en gjennomsnittlig nordmann all den tid det norske samfunnet her slipper unna de første dyre 20 åra? Slik sett burde overskrifta være ”Arbeidsinnvandrere langt mer lønnsomme enn nordmenn!” For å følge logikken til forskerne.

La meg gå til sjølve rapporten ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring”, 120 s., og til den nyutviklede modellen DEMEC. Hovedhensikten er å fylle inn alle tenkelige data om innvandrernes alder, utdanning, yrkesdeltakelse, helse, antall barn med mye mer for å finne ut hvilket utslag dette gir på statsfinansene. Om tabellene og figurene er mange, er konklusjonene få, klare og banale. Dette er noe forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm sjøl understreker, men forsvarer: ”Frykten for å servere banaliteter kan føre til at viktige kjensgjerninger ikke blir nevnt” (s 110).

Det som de omtaler som det mest ”trivielle” er at det beste ville vært at arbeidsinnvandrerne dro hjem igjen når de ble pensjonister, men ”slik trivialiteter gjelder imidlertid en hvilken som helst person – ikke bare innvandrere” (s 110).

Det litt mindre trivielle, skriver forskerne, er at gjennomsnittinnbyggeren i Norge er et statsfinansielt ”underskuddsforetakende”. Og jo flere innbyggere, jo mindre bit av oljeformuekaka til hver. Også her understreker forskerne at dette resonnementet er like gyldige for norskfødte som innvandrere. I tillegg understreker de at ”en rendyrking av denne logikken innebærer at norske statsfinanser bedres av generell avfolkning”.

Dette er faktisk det hele. Rapportens ”Avsluttende merknader” inneholder ikke noe mer utover ei understreking av all usikkerheten som ligger i slike modeller for å spå framtid.

For meg er rapportens hovedbudskap at ”gjennomsnittnordmannen” går med underskudd, og det vil også gjelde innvandrerne våre før eller senere, alt etter hvor raskt de blir integrert, dvs. blir ”nordmenn”. Men dette er ikke noe nytt i et land der vi daglig politisk diskuterer handlingsregel,  olje- og gassaktiviteten og pensjonsfond.  

Så tror jeg at alle de som i nærings- og samfunnsliv daglig er opptatt av arbeidskraftmangel og av betydningen av å få inn nye impulser og ideer, vil finne lite av nytte i en slik undersøkelse. Det samme gjelder alle de kommuner og fylker som priser seg lykkelige over enhver innvandrer som vil slå rot i lokalsamfunnene sine. Ett entydig eksempel på det fikk kommunalkomiteen på sin tur i Nordland i forrige uke. Hovedutfordringen var å få til innflytting. Svaret er innvandring, sa de alle sammen fra næringsliv til det offentlige.

Reklame